Fem hviterussiske journalister og medieinstitusjoner får Fritt Ords Free Media Awards for 2021

12. august 2021

Situasjonen for uavhengige journalister og medier i Hviterussland er alarmerende, og tiden etter presidentvalget i august 2020 har vært dramatisk. Presseprisene Free Media Awards, som er øremerket journalister og medier i Øst-Europa, går i år til fem journalister, undersøkende redaksjoner og institusjoner i Hviterussland – Europas farligste land å være mediearbeider i.

Prisvinnerne er journalisten Katsiaryna Barysevitsj, nyhetsportalen Tut.by, medieorganisasjonen The Belarus Association of Journalists (BAJ), journalisten Natallja Lubnewskaja og journalisten Katsiaryna Andrejeva sammen med fotografen Darja Tsjultsova. De fem mottakerne får prisen for sitt mot til å undersøke, dekke og dokumentere det siste årets politiske kriser i Hviterussland. Stiftelsen Fritt Ord tildeler presseprisene i samarbeid med tyske ZEIT-Stiftung.

Juryen som har valgt prisvinnerne sier: «Vi gir alle presseprisene til hviterussiske journalister og medier for deres enestående arbeid og mot gjennom dette dramatiske året. Ifølge The Belarusian Association of Journalists (BAJ) arresterte myndighetene i fjor 480 journalister som til sammen har tilbragt 1200 dager i fengsel. Dessverre har situasjonen utviklet seg ytterligere i feil retning i 2021. Vi ser systematiske angrep på uavhengige medier. Vi har ikke bare vært vitne til mange nye tilfeller av fengslinger, bøter for ‘brudd på reglene om massemøter’, ‘ulydighet mot politiet’ og ‘brudd på medielovgivningen’, men også innskrenkninger og tvungne nedleggelser av aktivitetene til større medier og organisasjoner som arbeider for rettighetene til journalister, inkludert BAJ selv. Ifølge BAJ er det i dag 29 journalister og medieledere som er fengslet i Hviterussland. Med årets Free Media Awards ønsker vi å rette oppmerksomheten mot disse overgrepene, å støtte hviterussiske journalisters kamp for en fri presse og hedre deres imponerende arbeid under disse vanskelige forholdene.»

«Årets fem mottagere av Free Media Awards har gitt oss noe av den viktigste og modigste journalistikken fra diktaturet Hviterussland det siste halvannet året. At noen av prisvinnerne er blitt fengslet, illustrerer de alvorlige konsekvensene som i dag rammer hviterussiske borgere som kjemper for sosiale rettigheter, ytringsfrihet og demokrati», sier Knut Olav Åmås, direktør for Stiftelsen Fritt Ord.

Om prisvinnerne:
Den undersøkende journalisten Katsiaryna Barysevitsj i nyhetsportalen Tut.by får Free Media Award for sin rapportering fra rettssakene og straffeutmålingene som Lukasjenkos regime har brukt mot fredelige demonstranter. Katsiaryna Barysevitsjs modige engasjement eksemplifiseres best med hennes artikler om Raman Bandarenka-saken. Hun avslørte regimets metoder som førte til dødsfallet, og dette resulterte i at hun ble fengslet og dømt. Blant de som har nominert henne til prisen, er Belarusisk forening i Norge Razam.

Nyhetsportalen Tut.by, som ble nominert av Den norske Helsingforskomité og Human Rights House Foundation, får også en Free Media Award. Den uavhengige nyhetsportalen Tut.by har vært Hviterusslands mest leste og har fått internasjonal anerkjennelse. I fjor lagde de filmmateriale fra protestene som ble delt med medier fra hele verden. Myndighetenes sanksjoner mot nyhetsportalen er blitt intensivert – deres status som nyhetsportal ble trukket tilbake, og journalistene mistet sin akkreditering. 21. mai i år ble portalen blokkert etter en avgjørelse fra myndighetene, og 13 ansatte ble fengslet.

The Belarus Association of Journalists (BAJ) får en Free Media Award for sitt langvarige og utrettelige arbeid for journalistenes rettigheter. Sammen med partneren Reporters Without Borders og andre organisasjoner har BAJ siden august i fjor dokumentert protestene i Hviterussland, og publisert nyheter om brudd på pressefriheten og angrep på journalister. For dette arbeidet har BAJ selv blitt forfulgt av myndighetene og trues med nedleggelse. BAJ har vært en viktig støtte for journalistene og en betydelig informasjonskilde for internasjonale medier. Den norske Helsingforskomité har nominert organisasjonen.

Katsiaryna Andrejeva og Darja Tsjultsova får sammen en Free Media Award for sin modige live-rapportering fra protestene mot Lukasjenkos regime. Som et resultat av deres journalistiske virke har de blitt dømt til to års fengsel. De arbeidet for Belsat som er en polsk tv-stasjon rettet mot Hviterussland. Belsat har som mål å lage uavhengige nyheter om utviklingen i Hviterussland. Hviterussiske myndigheter har aldri gitt akkreditering til Belsat, og dette ga myndighetene en mulighet til å forfølge Belsats mediearbeidere.

Natallja Lubnewskaya rapporterer om mennesker som er blitt undertrykt av myndighetene, og om de tilfeldige arrestasjonene som ble gjort under fredfulle protester og demonstrasjoner. Hun har også rapportert om utbruddet av Covid-19 i Hviterussland, som først ble benektet av myndighetene for senere å bli ignorert. Natallja Lubnewskaya, som arbeider for ukeavisen Nasha Niva, får en Free Media Award for sine bevegende tekster og utholdenhet i møte med hindringer. I august i 2020 ble hun skutt i kneet av politiet, og ble lagt inn på sykehus i mer enn en måned. Etter dette har hun gjenopptatt arbeidet uten å nøle.

Prisvinnerne ble valgt av en jury bestående av seks personer: Ane Tusvik Bonde, seniorrådgiver i Human Rights House Foundation; Alice Bota, Moskva-korrespondent for Die Zeit; Juri Durkot, ukrainsk journalist og oversetter; Guri Norstrøm, utenriksjournalist i NRK; Martin Paulsen, PhD, Øst-Europa-kjenner; og Silvia Stöber, frilansjournalist med base i Øst-Europa og Sør-Kaukasus.
Fritt Ords og ZEIT-Stiftungs pressepriser har siden 2016 blitt tildelt under navnet «Free Media Awards» til uavhengige journalister, redaktører og medieplattformer i Russland, Ukraina, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia og Armenia. Prismottakerne nomineres av internasjonale institusjoner og Øst-Europa-eksperter.

Se tidligere presseprisvinnere her.

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.