– Å ta imot denne prisen på vegne av Vladyslav er den best tenkelige måten å svare de barbarene som torturerte ham og sa at hans arbeid ikke var noe verdt.
Det sa Kataryna Yesypenko, kona til prisvinneren, etter at deres datter Stefania hadde imot statuen for Free Media Awards på Nobelinstituttet i Oslo mandag 17. oktober.
Vladyslav Yesypenko er en ukrainsk frilansjournalist og nå politisk fange. Han ble tatt på Krim av den russiske sikkerhetstjenesten FSB i mars 2021 og urettmessig dømt til seks års fengsel for å bistå den ukrainske etterretningstjenesten.
– Vlad visste at han tok en stor risiko ved å rapportere fra Krim, men han gjorde det fordi folk fortjener å kjenne sannheten. Måten vi tenker på og snakker på, er viktig. Det som ikke diskuteres, det som ties i hjel, slutter også å eksistere, sa hun videre.

Ekstreme vilkår for journalister i Ukraina

Årets pressepriser i Free Media Awards 2022 går til fem ukrainske fotografer, journalister og medier for deres innsats både før og under krigen i Ukraina, ikke minst med å dokumentere krigsforbrytelser begått av russiske tropper og den ukrainske befolkningens utfordringer.
– Dette er journalistikk under ekstreme omstendigheter, skrev juryen.
Prisvinneren Mstyslav Chernov takket og sa han så prisen som et uttrykk for solidaritet med alle ukrainske journalister.
– Etter dette drar vi hjem til byene våre. Vi vil fortsette å dekke denne krigen til den er over. Men, la han til, han ville gladelig byttet alle priser og alle fotografier tatt, mot å få hele krigen ugjort.
– Vår frustrasjon er at vi bare klarer å fange fragmenter av alt som skjer.
Krigen har lært ham hva som skjer når de frie mediene blir borte fra et samfunn. Chernov berettet om et Mariupol som kollapset som samfunn, da byen var uten internett, TV og radio i fire dager.
– Butikkene var plyndret, folk slåss seg imellom, og det lå lik i gatene. Det hvilte en følelse av skrekk over byen. Hvordan kunne det skje på så kort tid?
Fordi ingen hadde tilgang til informasjon – unntatt de få med satellittelefon, som han selv.
– Dette fraværet av informasjon ødela samfunnet totalt. Da innså jeg at informasjon oppleves som viktigere enn mat for å overleve.

Ekte historier bak hvert krigsfotografi
Chernov holdt en delt tale med fotograf Evgeniy Maloletka, som jobber for Associated Press (AP) og som under beleiringen av Mariupol tok et berømt bilde etter bombingen av barselsykehuset.
– Jeg husker at redningsmannskapet fraktet Irina, 33 år, vekk fra Sykehus 3 etter et luftangrep. Irina var i live da, men vi fikk senere vite at hun dessverre døde. Alle bildene vi tar i krigen, handler om faktiske menneskers liv, sa Maloletka.
Maloletka og Chernov ble intervjuet om Mariupol-oppdraget av NRK nyhetsmorgen og NRK gjenga noen av bildene deres.

Krigen har vart lenger enn 2022
Foto- og videokorrespondenten Andriy Dubchak står bak nettstedet Donbas Frontliner. Det ble etablert i 2021 for å dekke det som da var «den glemte ukrainske krigen» – til tross for at den talte 450 kilometer skyttergraver og blodige kamper ble utkjempet hver natt.
– Denne krigen startet ikke i februar, og heller ikke i 2014, men lenge før det, sa han og advarte om at Russland synes klar for «en ny blodig bølge fra øst».
– Hvis vi ikke stopper denne bølgen i Ukraina, vokser den seg større.

Ingen steder er trygge lenger
Kontrasten var stor mellom tryggheten i fredelige Norge og stasen som omgir en pris og krigshverdagen for ukrainske reportere. Roman Stepanovych i nettavisen Zaborona (oversatt «tabu»), som vant prisen for sine undersøkende reportasjer, sa at han verken hadde hatt fri eller brukt en dressjakke til siden krigen begynte.
– Ingen steder i Ukraina er trygge lenger. Kiev ble angrepet av droner så sent som i dag morges, sa han.
Han delte talerstolen med Katerina Sergatskova. Hun fortalte om en ung mann, Diman, som organiserte protester mot luftforurensning fra det lokale stålverket i Mariupol før krigen kom.
– Da krigen kom, drev Diman frivillig hjelpearbeid. En dag var han vekk. Ingen vet hvor han ble av. Men Diman er bare en av tusenvis av slike historier i de okkuperte områdene som vi ikke kan hjelpe, sa hun.
Hun gledet seg til å møte prisvinnerne igjen om et år – dersom alle overlever. Fjorårets vinner er nemlig alltid invitert på premieutdelingen. I 2021 gikk prisen til belarusiske journalister og medier.

Nektes retten til å være objektiv
Prisvinnerne i 2021 og 2022 møttes i en panelsamtale i Oslo dagen etter prisutdelingen. Der snakket journalist og prisvinner Nataliya Gumenyuk, som har skrevet for blant annet The Rolling Stone, Die Zeit, The Atlantic, The Guardian og The Washington Post og etablert medieorganisasjon The Public Interest Journalism Lab (PIJL), om hvordan ukrainske journalister holder pressens prinsipper i hevd, selv i en forsvarskrig. Hun nevnte for eksempel at de kan telle ferske graver på kirkegården eller gå i soldatenes begravelser når myndighetene holder reelle tapstall tilbake.
– Ukrainske journalister nektes noen ganger retten til å være objektiv, men praktiserer nå profesjonens prinsipper mer enn noen gang. Vi kan ikke tillate at grusomhet blir normalisert. Til tross for betingelsene vi jobber under, har vi aldri vært mer nøyaktige med faktaene, mer etterrettelige med etikken, mer dyptgående med kildene, sa hun. Hun takket spesielt de overlevende, som finner mot til å fortelle sine historier.
– Det er ikke lett. Noen ganger er det bedre å glemme, sa hun.
I årets pris ble det gitt spesiell anerkjennelse til «fikserne» – ukrainere som bistår utenlandske korrespondenter med kontakter, oversettelser, tidsplaner, transport og lokalkunnskap.

Storm av løgner i krigens tåke
Fotografen Jonas Bendiksen, medlem av det internasjonale fotografkollektivet Magnum Photos, holdt en tale til vinnerne. Han har selv jobbet syv år i det tidligere Sovjetunionen og nylig utgitt bok om falske nyheter og fotografier.
– Jeg vet bedre enn de fleste hvor lett det er å lage noe som ser ut som og som føles som journalistikk. Fra en datamaskin i Oslo klarte jeg å lage ting som så ekte ut, men ikke var det, sier han. Forfalskningen ble ikke oppdaget før han selv avslørte den.
Derfor var han ydmyk over å tale til kollegene fra Ukraina.
– I Ukraina er utfordringen enorm, tilgangene begrenset og den personlige risikoen stor. Men vi er avhengige av innsikten dere gir oss, sa Bendiksen.
Han trakk linjene fra den tradisjonelle krigens «fog of war», forvirringen på en slagmark, til den moderne krigens verre storm «raging blizzard of questionable information, guesses, lies, propaganda».
– Teknologi alene renser ikke lufta. Vi trenger kompromissløs og informert journalistikk på bakken, sa han.
– Jeg trodde tiden for ikoniske fotografier var over, men jeg har skiftet mening etter februar i år. Jeg er helt sikker på at noen av bildene tatt i denne krigen vil lage historie, og stå igjen som ikoniske fotografier fra vår tid.

Free Media Awards er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Fritt Ord i Norge og ZEIT-Stiftung i Tyskland. Les mer om prisen og årets vinnere.

Se hele" prisutdelingen på Fritt Ords Youtube kanal

Tekst: Henrik Pryser Libell
Fotografier: Linda Bournane Engelberth