Francis Sejersted – Tale ved overrekkelsen av Fritt Ord-prisen 2005 til Nina Witoszek

10. mai 2005

Francis Sejersteds tale ved overrekkelsen av Fritt Ord-prisen til Nina Witoszek 10. mai, 2005.

Kjære prisvinner og kjære gjester!

Det er en glede for meg å kunne overrekke årets Fritt Ord-pris til Nina Witoszek. Witoszek kom til Norge på begynnelsen av 1980-tallet. Hun kom fra Polen der hun hadde arbeidet som redaktør og oversetter i undergrunnsforlag. Det var unntakstilstand i hennes hjemland, og Norge var et av de land som tok imot polske flyktninger. Hun visste lite om Norge, men valgte landet fordi hun lengtet etter den norske “renheten”, har hun sagt.

Du satte deg åpenbart fore å kjenne til bunns det landet du relativt uforvarende var dumpet ned i. Jeg sier “til bunns”, og jeg mener det. Din bok om Norske Naturmytologier som kom ut i 1998, ligger ifølge deg selv i grenselandet mellom samfunnsvitenskap, psykologi og idehistorie. Det er et utrolig veldokumentert, originalt og velformulert verk som har tjent meg og mange andre nordmenn til inspirasjon. Du har ervervet en dyp forståelse av det norske, samtidig som du har gjort en dyd av ikke selv å bli norsk, og har nettopp ved dette kunnet utfordre og utdype den norske selvforståelse.

Fant du “renheten”? Du fant den iallfall igjen som innflytelsesrikt “mem”, et element i den norske sosiale erindring som gikk på forestillingen om det norske folk som den siste ufordervede “naturstamme”, omgitt av den europeiske sivilisasjons onder. Litt av denne norske selvforståelse hadde åpenbart treng igjennom til Polen da du valgte Norge. Om du ikke fant en ufordervet naturstamme, fant du iallfall en forestilling om en slik, et land med et erotisk forhold til naturen.

Du har – heldigvis – ikke slått deg til ro i Norge. Med en utrolig vitalitet og kapasitet har du arbeidet og virket ved akademiske institusjoner og i andre sammenhenger i Krakow, Wroclaw, Oxford, Cambridge, Stockholm, Dublin, Uppsala, Firenze foruten Oslo. Du er en sann europeer, like mye hjemme i Irland som i Polen eller Norge. Og du har foruten en imponerende faglig produksjon som i tillegg til seriøse faglige arbeider også omfatter dokumentarfilmmanus f. eks. Du har videre en betydelig skjønnlitterær produksjon, romaner, dramaer og filmmanus.

Men hvor imponerende alt dette enn måtte være, er det ikke tilstrekkelig til å få Fritt Ords pris. I tillegg til det nevnte har du engasjert deg bredt i norsk offentlig debatt, der du blant annet er blitt karakterisert som en “lekende intellektuell” og “en farlig kvinne”. "Lekende” – javel, men det er alvor i leken. Det kan også referere til ditt lekende og elegante sprog. Mang en innfødt nordmann misunner deg det. Jeg liker å tro at til tross for din kosmopolitiske bakgrunn er det i Norge du har fått den klareste profil i offentligheten. Med ditt utenfrablikk, og ikke minst ved å formidle de østeuropeiske intellektuelles erfaring inn i den norske debatt, har du utvidet den norske offentlighet – gjort den romsligere. Og du har gjort det ved å utfordre etablerte holdninger blant norske intellektuelle. Det er knapt noe man gjør ustraffet. Noen ganger har du følt at du hadde hele den norske eliten mot deg, har du sagt.

Nina Witoszek holder tale ved utdelingen av Fritt Ords Pris 10. mai 2005.
Nina Witoszek holder tale ved utdelingen av Fritt Ords Pris 10. mai 2005.

Du har bragt med deg et begrep fra Polen for å karakterisere denne eliten – "pampers-eliten”. Det vil si at de er i bleiene ennu og gjør ikke annet enn å absorbere det andre har sagt for deretter å presentere det som sitt eget. Det er ikke pent sagt. Men jeg er redd vi bør føle oss truffet. Du hevder at de radikale intellektuelle har to vidunderlige liv, i sitt første liv gjorde de alle feilene, i sitt andre profiterte de på dem. Du har et humanistisk program: Du vil blåse liv i devaluerte begreper som sannhet, mot og ære. Du angriper den religiøse tro på "dialogen”. Norske intellektuelle tror lammet kan ligge hos løven, de har ikke opplevd ondskapen slik andre europeiske folk har gjort. Du hevder at Norges status som den Hellige Jomfru i den syndefulle verden vil øke nivået av en allerede fenomenal filantropisk narsissisme osv. osv.

Jeg kunne fortsatt med å hente velartikulerte provokasjoner fra dine elegante debattartikler, men jeg tror jeg stanser her. Alle bør nå forstå at du er en verdig vinner av Fritt Ords pris for 2005.

Nina Witoszek med Fritt Ords Pris 10. mai 2005.
Nina Witoszek med Fritt Ords Pris 10. mai 2005. Foto: Ellen Lorentzen.

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.