Nekter å la seg tvinge til taushet. Free Media Awards 2024 utdelt i Oslo

17. september 2024

–  Vi nekter å la oss tvinge til taushet.
Det var det felles budskapet da seks medier, journalister og redaktører fra både Georgia, Aserbajdsjan, Ungarn, Ukraina, Russland og Belarus 17. september mottok Free Media Awards 2024 på Nobelinstituttet i Oslo.

– Å true, angripe, kidnappe og myrde journalister er blitt en krigstaktikk, sa dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei i sin tale til prisvinnerne.

– Det er bedre å tale enn å tie.

Det sa journalist Nastasia Arabuli fra Georgia da hun tok imot Free Media Awards i Oslo tirsdag, sammen fem andre vinnere fra ulike land.

– Vår jobb som journalister er ofte som å skrive historiens første utkast. Ofte lytter vi til mennesker som ingen andre lytter til. Det er bedre å tale enn å tie, og bedre å fortsette å kjempe for frihet enn å gi opp.

Hun advarte mot utviklingen i sitt hjemland, der det blant annet er innført en “lov om utenlandske agenter” (kjent som “den russiske loven”), som rammer den georgiske pressefriheten.

– Da jeg tok mine første skritt i yrket for ti år siden, var Georgia rangert som nummer 84 av 108 land på pressefrihetsindeksen. I dag er vi land 103. For en journalist betyr det vanskelig tilgang til informasjon og å bli mål for ulovlig overvåking, angrep fra myndighetene, desinformasjonskampanjer, grunnløse beskyldninger, krenkende merkelapper og noen ganger fysiske angrep, sa Arabuli.

Nastasia Arabuli

Her kan du se hele seremonien.

Avslørte korrupsjon i ukrainsk etteretning
Årets prisvinnere fra Ukraina lever både med press mot pressefriheten og samtidig presset fra krig.
– Det er vanskelig å ta helt inn over seg at vi i denne byen befinner oss i trygghet, sa journalistene Nataliia Lazarovych and Anastasiia Borema fra Ukraina. Deres journalistkollektiv har fått prisen for gravejournalistikk om korrupsjon i Ukrainas sikkerhetstjeneste, SBU, til tross for svertekampanjer de har møtt. Og på tross av at landet er i en krig med Russland.
– Vi er stolte over at vi, selv under krig, kan fortsette å grave. Men vår kamp for frihet er kun mulig takket være de ukrainske forsvarsstyrkene, og vi er takknemlige for deres innsats, sa de to.

Nataliia Lazarovych og Anastasiia holdt tale på vegne av Borema/Bihus.Info (Ukraina)
Nastasia Arabuli (Georgia), Nataliia Lazarovych og Anastasiia Borema/Bihus.Info (Ukraina)

Ungarn i negativ utvikling
For første gang har en medieaktør fra Ungarn også fått en av Free Media Awards.
– Jeg var både overrasket og svært glad da jeg fikk vite at jeg var tildelt prisen, fordi den henger høyt og gis til de aller modigste journalistene.

Samtidig ble jeg sjokkert, for jeg trodde den bare gikk til medier i land utenfor EU. At jeg mottar den i dag, er derfor også et dårlig tegn, sa Szabolcs Panyi fra Ungarn.

Han har tidligere advart mot at kommunismens skygger langsomt kommer krypende tilbake, til den tiden «regimer spionerte på borgerne og vred journalistikk til propaganda».

Szabolcs Panyi

Lager journalistikk under vanskelige vilkår
Alle mediene som har fått Free Media Awards 2024, slåss i motbakke. Alle beskrev i sine takketaler ekstremt tøffe arbeidsvilkår. Mikhail Afanasiev og Larysa Shchyrakova sitter for eksempel fengslet for sitt arbeid, og var begge representert på talerstolen av andre som måtte tale på deres vegne.
– Mikhails arbeid med å avsløre sannheten i Sibir og stå opp mot propaganda har vært modig og banebrytende. Hans dedikasjon til journalistikk har gjort ham til en politisk fange, sa Galina Arapova, advokat fra Mass Media Defence, i Afanasievs sted. Han dedikerte prisen til sine barn, sa hun, og til alle som slåss for menneskerettigheter.

Galina Arapova fra Mass Media Defence tok imot prisen på vegne Mikhail Afanasiev (Russland)

Redaktør Leyla Mustafayeva fra Abzas Media i Aserbajdsjan noterte at hennes land har 300 politiske fanger.
– Jeg ser at vi her i salen har mye til felles i vår kamp mot autoritære ledere og diktaturer.

Martin Paulsen (juryen) og Leyla Mustafayeva/Abzas Media.
Inna Sangadzhieva i juryen og Leonid Sudalenko, som representerte Larysa Shchyrakova (Belarus).

Sannhetenes slutt
– Med Free Media Awards feirer vi enestående journalister, sa dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei, som holdt hovedtalen til prisvinnerne.

– Dere tar enorme personlige risikoer og dokumenterer overgrep og krigsforbrytelser, noen av dere midt i krig. Dere gir stemme til de stemmeløse.

Hun viste til nedslående tall fra UNESCO om at de aller fleste, 85 prosent av verdens befolkning, bor i land der pressefriheten har blitt mindre de siste fem årene.

– Som politisk dokumentarfilmskaper har jeg siden Irak-krigen brøt ut på 00-tallet, vært vitne til en mørk endring: Uavhengige journalister har blitt gjenstand for målrettete angrep. Da jeg og mitt team gjorde research på CIAs hemmelige dronekrigføring i Waziristan fra 2011 til 2015, sto journalistene jeg jobbet med overfor en ny type overvåkning. En ung fotojournalist i teamet drept i et droneangrep. Vi måtte kryptere informasjon, telefonene våre ble lagt i fryseren, og møtene ble flyttet utendørs. Vi gikk tilbake til å skrive på papir og brente notatene våre.

Tonje Hessen Schei

Med revolusjonen innen kunstig intelligens endret alt seg, og nå blir totale AI-overvåkingssystemer drevet og styrket av det Shoshana Zuboff kaller overvåkningskapitalisme.

– Vi risikerer stå ved “sannhetens slutt”. Journalister blir kalt “folkets fiender”, fakta blir alternative og historiene våre “falske nyheter”, sa Schei.

– I dag er den offentlige sfæren forurenset av desinformasjon, algoritmer som holder oss i ekkokamre, konspirasjonsteorier og propaganda som blir likt og delt. På toppen av dette endrer “deepfakes” det meste. En levende, fri presse er derfor uunnværlig.

– Å true, angripe, kidnappe og myrde journalister er vært en vanlig krigstaktikk i Russland, men nå ser vi dessverre en etterligning av de brutale russiske metodene over hele Øst-Europa.

ØNSKER DU FRITT ORDS NYHETSBREV? Tegn deg her.

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.