Fritt Ord 50 år – boka Et fritt ord 1974-2024
16. april ble boken om Fritt Ords historie lansert.
– Det er en slags ytringsfrihetens historie i Norge, med Fritt Ord som prisme, sier forfatter Hilde Gunn Slottemo.
Forfatter og historiker Hilde Gunn Slottemo presenterer “Et fritt ord. Stiftelse og samfunn 1974-2024”
I 50 år har Stiftelsen Fritt Ord hatt som mål å fremme ytringsfriheten, først og fremst i Norge, men også internasjonalt. Og i to år har historiker Hilde Gunn Slottemo hatt tilgang til Fritt Ords arkiv og styre, og mange av personene som har vært der gjennom 50 år, for å utforske Fritt Ords historie. Nå foreligger resultatet, på over 500 sider.
330 000 kroner om dagen
Boken handler om priser og honnører, men også alt det usynlige på baksiden – de mange tildelingene Fritt Ord gir, mange ganger i året, til ulike former for ytringsfrihet.
– Uten Fritt Ords økonomiske bidrag til journalistikk, bokutgivelser, debattmøter og seminarer, dokumentarfilm og -foto, biblioteker og litteraturhus ville den norske offentligheten og ordskiftet ha vært langt fattigere, konkluderer Slottemo.
I 2021 ga Fritt Ord, hvis man deler summene på hele året, 330 000 kroner til ytringsfrihetsrelaterte formål daglig, eller 2,3 millioner kroner i uken.
Dette kan også regnes om til sju støttede bøker i uka, seks støttede arrangementer, tre filmer, halvannen teaterforestilling, én Fritt Ord-støttet podkast og én Fritt Ord-støttet utstilling – hver uke.
Samlet løper støtten opp i flere milliarder kroner. Blant de mest konkrete utslagene er litteraturhus og digitalt leksikon. Boken forteller historien om hvordan alt dette ble til.
Startet med Stay Behind og Narvesen
Under lanseringen, som du kan følge digitalt her, tok Slottemo lytterne gjennom hovedlinjene av Fritt Ords historie, fra og med stiftelsesdagen i juni 1974.
Det hele startet med et Milorg-nettverk og handlet om å unngå det som skjedde med pressen i 1940, og – mer håndfast – sørge for at ingen tok kontroll over kiosk-kjeden Narvesen og brukte det til å hindre ytringsfrihet. Etter hvert fikk stiftelsen et visst overskudd som kunne brukes til prosjekter i tråd med formålet, og etablerte en egen pris til folk som gjorde uredd bruk av det frie ord.
Verken Life of Brian eller karikaturene
Fritt Ord har vært engasjert i et utall saker om ytringsfrihet siden starten i 1974, ikke minst Nygaard-og Rushdie-saken, kringkastingsmonopolet, rasisme-paragrafen og politivoldsakene på 1980-tallet.
– Men, sier Slottemo, det er minst like interessant å se på hvilke saker Fritt Ord ikke engasjerte seg nevneverdig i, som sensuren av Monty Python-filmen ‘Life of Brian’ fra 1979, ikkevold-saken i 1983 og karikaturstriden i 2005.
Det nye Fritt Ord blir til i 2001
Det største vendepunktet i Fritt Ords 50-årige historie kommer når Fritt Ord selger sin del av Narvesen til Rema i 2001.
En ny styreleder, Francis Sejersted, og den første direktøren, Erik Rudeng, styrer fra da av en stiftelse som sitter på sine egne midler. Ytringsfrihetens infrastruktur endres fra fra fysisk distribusjon til internett, og fokuset blir ikke bare på aviser, men på å dyrke fram og støtte bruken av det frie ordet mer bredt. Styret også mer opptatt av kontrære stemmer og villig til å gi kontroversielle priser. Dette nye Fritt Ord blir med å dra i gang Litteraturhuset i Oslo, går inn på eiersiden av Morgenbladet en stund, og bygger opp det moderne Store norske leksikon på nett. På 2010-tallet får Fritt Ord blant annet eget program for journalistikk.
Debatt om boka
I et lanseringsseminar om boken 16. april diskuterte samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen, kommentator i Morgenbladet Lena Lindgren, og stortingsrepresentant og mottaker av Fritt Ords Pris i 2010 Abid Raja boken med forfatteren.
Debatten mellom dem kan du se her.
Raja sa at det viktig at ulike sider i en debatt får gode arenaer å møtes på. Han mente behovet er der ennå, men at Fritt Ord har vært dyktige til å støtte mange insentiver opp gjennom ytringsfrihetens nyere historie.
Et av dem var dialogmøtene han dro i gang på Litteraturhuset i 2009, etter voldelige demonstrasjoner under den daværende krigen i Gaza hadde preget Oslo og nyhetsbildet.
– Aftenposten brukte ord som “krig i Oslos gater”. Det var molotovcocktails, knuste ruter og søppelbøtter i brann, pansrede hester og tåregass – kort sagt amper stemning, sa Raja.
– Men det tok bare tre timer fra sinte ungdommer som hadde lyst til å brenne politimesteren, til de innså at “vold avler vold”. Blant annet fordi de fikk muligheten til å møte og debattere med maktmennesker som ellers var fjernt fra deres hverdag, som politi, statsråder og redaktører i aviser.
Leseevne, ytringsansvar og sosiale medier
Tidligere forlagssjef William Nygaard delte sin bekymring over fallende leseevner blant unge. Lindgren tok opp problemet med at sosiale medier også skaper konflikt og polarisering på “speed” i algoritmenes tidsalder. Slottemo tok opp noen av dillemmaene i ytringsfrihetsliberalisme, som spenningen mellom kontrære stemmer og ytringsansvar.
I filmen under kan du bli med forfatter og historiker Hilde Gunn Slottemo på en guidet tur i ytringsfrihetens – og Fritt Ords historie.
Her kan du høre om boka på Store Studio på P2.
Her kan du lese om boka på forskning.no
Her kan du lese Slottemos essay om boka i Morgenbladet .
Her kan du lese Slottemos kronikk om boka og ytringsfrihet i Aftenposten.
Her kan du se "boka ankomme Fritt Ord:
Vil du ha nyheter om Fritt Ords prosjekter, priser og arrangementer? Abonner på Fritt Ords nyhetsbrev
