Fritt Ord-konkurransen - Sensur på timeplanen

1. mars 2016

Hvordan er norske skoleelevers kjennskap til sensur og ytringsfrihet, og hvordan står det til med elevenes og lærernes ytringsfrihet i skolen når det gjelder følsomme temaer?

Med dette prosjektet ønsker Fritt Ord å bidra til at ytringsfrihet og demokratispørsmål i større grad blir diskutert i norske klasserom. I år er temaet for Fritt Ord-konkurransen for videregående skole sensur. Innleveringsfrist for bidrag er 1. mars 2016.

– Med årets tema refererer vi til sensur i både direkte og indirekte former. Den sensuren og selvsensuren vi ikke så lett legger merke til, er kanskje den mest interessante å diskutere. Vi ser ellers at terrortrusler, digital overvåking og kontroll gir sensurerende virkninger. Digitale medier åpner for fantastiske muligheter, men kan også brukes til sensur og begrensninger, sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.

Fritt Ord-konkurransen lanserer årets tema for kommende skoleår som en påminner om at sensuren slett ikke er død, og inviterer elever til å bidra med tekster og medieproduksjoner som undersøker og drøfter sensur i ulike former. Det kan gjelde forhold i historien eller i nåtiden, og det kan være lokalt, i Norge eller internasjonalt. Elevene oppfordres til å ta utgangspunkt i konkrete forhold.

- Ofte behøver vi ikke å gå langt for å finne gode problemstillinger i debattene om sensur og ytringsfrihet. Når det er sagt, ønsker vi selvsagt også analyser av situasjonen i land der ytringsfriheten har dårligere kår enn i Norge, sier Knut Olav Åmås.

Elever kan delta på egen hånd eller som del av undervisning i skolen. Man kan arbeide alene eller i gruppe, og elevene kan levere bidrag i ulike typer sjangre: lyd-, video- og nettproduksjon, essay eller kronikk.

Innleveringsfrist er mandag 1. mars 2016. Se: www.frittordkonkurransen.no

Det deles ut stipend til tre vinnere på kr 20 000, 15 000 og 10 000. I tillegg består premien av studietur til Strasbourg, der prisvinnerne besøker Europarådet, Menneskerettighetsdomstolen og EU-parlamentet.

Fritt Ord-konkurransen for videregående skole er en årlig konkurranse der elever inviteres til å levere bidrag om ytringsfrihet og demokrati. Fritt Ord arrangerer lærerseminar og tilbyr skolebesøk og veiledning til deltakerne. Alle bidrag vurderes av en jury som består av forskere, lærere og journalister. I juryen: Professor Henrik G. Bastiansen (juryleder), Amal Aden, Simen Ekern, Anine Kierulf, Nefise Özkal Lorentzen, Lars Nyre og Jostein Saxegaard.

Kontakt:
Joakim Lie, prosjektleder for Fritt Ord-konkurransen
Epost: joakim.lie@frittord.no
Mobil: 915 60 770

Nyheter

Forslag til Fritt Ords Pris 2025

2. januar 2025

Fritt Ord mottar gjerne forslag til aktuelle kandidater til Fritt Ords Pris.

Filmen «Håpløs mor» om et tabu – Jeg ville bare rømme fra familien min. Nye tildelinger i desember 2024

9. januar 2025

Regissør Bente Johanne Moe og Fotspor Film har fått støtte til dokumentarfilmen «Håpløs mor» om det skambelagte tabuet fødselsdepresjon.
– Filmen skal bidra til større åpenhet, sier Moe.

Her er listen over nye tildelinger fra Fritt Ord i desember 2024, til søknader om kr 100 000 eller mindre.

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.