Fritt Ords Honnør til Utøya

18. juli 2021

Utøya og daglig leder Jørgen Watne Frydnes tildeles Fritt Ords Honnør for å ha gjort et åsted for terrorangrep og massedrap til en arena for kunnskap, diskusjon og motstand.

Pressemelding 19. juli 2021

Etter det høyreekstreme terrorangrepet mot AUF og Arbeiderpartiet som tok 77 menneskeliv 22. juli 2011, var det stor usikkerhet om hva som skulle skje med Utøya og aktivitetene der. «Vi skal ta Utøya tilbake», erklærte AUF-leder Eskil Pedersen allerede dagen etter terroren. Dette målet ble imidlertid gjenstand for både motstand og uenighet blant overlevende og etterlatte i lang tid. Men AUF har faktisk greid å realisere et både vanskelig og svært viktig prosjekt som utvider og beriker norsk offentlighet.

– Fra å ha vært åsted for norgeshistoriens verste terrorangrep, er Utøya blitt omskapt til en åpen og inkluderende arena for å diskutere og lære. Aktivitetene på øya viser at kunnskap kan overvinne fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier. På Utøya lærer nye generasjoner å delta i krevende debatter om ytringsfrihet, ytringskultur og ekstremisme, sier Grete Brochmann, styreleder i Stiftelsen Fritt Ord.

Resultatet er at Utøya nå igjen spiller en levende rolle for AUF, samtidig som titusenvis av ungdommer fra organisasjonsliv, politikk og skole i inn- og utland besøker øya hvert år. En slik snuoperasjon og et nytt liv for Utøya er blitt mulig bare gjennom tette, langvarige dialoger med alle overlevende, etterlatte og pårørende. Med de sterke og dype uenighetene som har eksistert om øyas fremtid, har det krevd både standhaftighet og vågemot. Det har daglig leder Jørgen Watne Frydnes vist i ti år nå. Allerede høsten 2011 ble han ansatt som sjef for Utøya AS. Han har spilt en avgjørende rolle for resultatene vi nå ser, og bidratt sterkt til at det nye Utøya i dag er et av Norges viktigste lærings- og debattsteder.

Foto av Jørgen Frydnes: Paul Børhaug/Utøya AS

I det nye læringssenteret Hegnhuset fortelles i konsentrert form noen av de ubeskrivelige historiene fra Utøya 22. juli. Hegnhuset ble karakterisert som “en av verdens viktigste bygninger” av The Guardian i 2016. Det rommer både noen av de viktigste fysiske minnene fra terroren i og rundt Kafébygget, og et demokrativerksted der ungdom fra hele Norge kommer for å delta og lære sammen med andre. Målet er å styrke ungdoms demokratiske kompetanse gjennom kunnskap, verdier, holdninger og ferdigheter.

Et nytt konferansesenter er bygget ved siden av Hegnhuset, og Utøya er gjenreist som møteplass også for internasjonalt solidaritets- og fredsarbeid. Toleranse, likeverd, ytringsfrihet og mangfold er verdier som er under sterkt press i en rekke land, og aktivitetene på øya reflekterer dette.

Stiftelsen Fritt Ord har i løpet av de ti årene gitt støtte til nærmere hundre bøker, utstillinger, fotoprosjekter, dokumentarfilmer, journalistiske prosjekter og andre initiativer med temaer relatert til 22. juli 2011. Stiftelsen vil fortsette å støtte prosjekter knyttet til historien om terrorangrepene.

Fritt Ords Honnør: Prisen består av et beløp på 100 000 kroner og en krystallvase. Prisen deles ut av Fritt Ords styre for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Fritt Ord deler også ut Fritt Ords Pris årlig.

Tildelingsarrangementet vil finne sted 21. august kl. 11.00 og kan strømmes direkte her.

Nyheter

Forslag til Fritt Ords Pris 2025

2. januar 2025

Fritt Ord mottar gjerne forslag til aktuelle kandidater til Fritt Ords Pris.

Filmen «Håpløs mor» om et tabu – Jeg ville bare rømme fra familien min. Nye tildelinger i desember 2024

9. januar 2025

Regissør Bente Johanne Moe og Fotspor Film har fått støtte til dokumentarfilmen «Håpløs mor» om det skambelagte tabuet fødselsdepresjon.
– Filmen skal bidra til større åpenhet, sier Moe.

Her er listen over nye tildelinger fra Fritt Ord i desember 2024, til søknader om kr 100 000 eller mindre.

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.