Fritt Ords Pris 2022 til den russiske nettavisen Meduza

10. mai 2022

Stiftelsen Fritt Ords Pris 2022 tildeles den russiske nettavisen Meduza for modig, uavhengig og faktabasert journalistikk.

PRESSEMELDING 10.05.2022:

Den uavhengige nettavisen Meduza er i dag en av de viktigste nyhetskildene til grundig og objektiv nyhets- og featurejournalistikk om og fra Russland og den nærliggende regionen. Den rapporterer gjennom sitt nettverk av journalister i flere land både til Russland og til et internasjonalt publikum, på russisk og engelsk.

– Meduza har blitt en viktig stemme for faktabasert og troverdig journalistikk i Russland, som et alternativ til myndighetenes propaganda, sier Fritt Ords styreleder Grete Brochmann. – Meduza retter oppmerksomheten mot krigen slik den foregår på bakken i Ukraina, det internasjonale politiske spillet og den pågående informasjonskrigen. De retter også oppmerksomheten mot sivile som er berørt av krigen, fortsetter hun.

Galina Timchenko var tidligere sjefredaktør for Lenta.ru, et av Russlands mest populære nettmedier, men på grunn av den russiske sensuren som fulgte annekteringen av Krim i 2014, ble hun tvunget til flytte virksomheten til Riga. Der etablerte hun nyhetsportalen Meduza sammen med flere av journalistene fra Lenta.ru.

Meduza er i dag det største uavhengige russiske mediet og en av de ti mest siterte internettkildene på russisk. De når ut til millioner av unike brukere, og den pågående krigen har gitt plattformen et enda større publikum fra hele verden. Meduza ble stemplet som «utenlandsk agent» av russiske myndigheter våren 2021, og etter at Russland gikk til krig mot Ukraina ble de blokkert i Russland av det statlige sensurorganet Roskomnadzor.

– Siden starten på Russlands krig mot Ukraina har hundretalls russiske journalister måttet flykte fra landet, mange fordi de risikerer 15 års fengsel for å gjøre jobben sin, sier Grete Brochmann. – Det har blitt stadig vanskeligere å få tilgang til pålitelig dekning av den virkelige situasjonen i Russland, både økonomisk, politisk og kulturelt. Fritt Ord ønsker med denne prisen å fremheve det viktige arbeidet Meduza gjør som en troverdig nyhetskilde for både det russiske og det internasjonale samfunnet, sier Brochmann.

– Til tross for at nettstedet vårt er blokkert, fortsetter folk i Russland å lese Meduza, sier utgiver Galina Timchenko. – Vi har investert mye ressurser i å utvikle tekniske løsninger som lar folk i Russland fortsette å lese vår journalistikk. Dette inkluderer mobilappen vår, som kan omgå blokkering, i tillegg til nyhetsbrevene og Telegram-kanalen vår, som har mer enn en million abonnenter. Vi forstår hva leserne våre trenger. De trenger nyhetene, men også vissheten om at vi fortsetter å arbeide og kjempe for sannheten. Dette gir dem håp, sier Timchenko.

Ivan Kolpakov er sjefredaktør i Meduza. Foto: Dag Robert Jerijervi / Kampanje

– Vi lanserte Meduza i Riga, Latvias hovedstad, i 2014. Vi bestemte oss for å opprette denne redaksjonen i eksil, og fordi redaktørene våre forberedte seg på det verste helt fra begynnelsen, har denne strategien hjulpet oss med å overleve den fullstendige ødeleggelsen av uavhengig journalistikk i Russland som nå skjer åtte år senere, i hvert fall inntil videre. En av grunnene til at vi overlever er den utrolige støtten fra våre journalistkolleger rundt om i verden. Journalister, redaksjoner og ytringsfrihetsorganisasjoner har bidratt til å synliggjøre arbeidet vårt. Å motta Fritt Ords Pris er virkelig inspirerende og styrkende, sier Meduzas sjefredaktør Ivan Kolpakov.

Fritt Ords Pris
Fritt Ords Pris er stiftelsen Fritt Ords høyeste utmerkelse. Prisvinneren mottar et pengebeløp på 500 000 kroner og får en statuett signert Nils Aas. Prisen deles ut i Oslo mandag 23. mai 2022.

Kontakt:

Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord
908 68 139 / knut.olav.amas@frittord.no

Grete Brochmann, styreleder i Fritt Ord
992 78 730 / grete.brochmann@sosgeo.uio.no

Bente Roalsvig, prosjektdirektør i Fritt Ord
916 13 340 / bente.roalsvig@frittord.no

Katerina Abramova, kommunikasjonssjef i Meduza
Signal: +371 26 090 387 / abramova@meduza.io

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.