Fritt Ords Pris 2024 til krigs- og pressefotograf Harald Henden

12. april 2024

Stiftelsen Fritt Ords Pris for 2024 tildeles krigs- og pressefotograf Harald Henden for modig og kompromissløs dokumentasjon av kriger, konflikter og naturkatastrofer i over tre tiår.

Harald Henden (63) har med utholdenhet og stor risiko for eget liv reist til frontlinjer og konfliktområder over hele verden for å fotografere viktige nyhetshendelser – alltid med sivilbefolkningen for øye. De pågående krigene i Ukraina og Gaza aktualiserer betydningen av fotodokumentasjon for å avdekke krigens virkninger på bakken og brudd på folkeretten.

For krigsfotografer og fotojournalister handler det ofte om å være så tidlig ute som mulig for å få best tilgang til usensurert dokumentasjon av hva som skjer når konflikter utvikler seg. Harald Henden har uredd gått inn i uforutsigbare og farlige områder for å bli et førstehåndsvitne til det som skjer.

– I en urolig tid hvor myndigheter og andre aktører benytter seg av desinformasjon og propaganda, vil Fritt Ord med denne prisen rette oppmerksomheten mot nettopp troverdigheten til krigs- og pressefotografer som jobber på bakken og bidrar med pålitelig informasjon, sier Fritt Ords styreleder Grete Brochmann.

– Det betyr utrolig mye for meg å få prisen. Jeg er veldig glad for at Fritt Ords Pris for første gang går til en stillsfotograf. Det fremhever den viktige jobben krigs- og pressefotografer gjør i verdens urolige områder, og er en heder til alle. Hvis vi ikke har uavhengige vitner til stede i en konflikt, er det lettere for soldater og sivile å begå overgrep om situasjoner og omstendigheter tillater det, sier Harald Henden.

«Nyfødt og drept». Kabul, Afghanistan, 1995.
Foto tatt og valgt av Harald Henden.

Harald Henden har vært tett på den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina i flere tiår. I 2001 ble han skutt i hodet i Ramallah på Vestbredden mens han dekket det israelske valget, og han hadde flere reiser til Gaza og Vestbredden bak seg før han dokumenterte Gaza-krigene mellom Israel og Palestina i 2008–2009, 2012 og 2014 – de to siste gangene inne fra Gaza. Harald Henden reiste tilbake til Midtøsten for å dekke krigen mellom Hamas og Israel i 2023 med den hensikt å dra inn i Gaza hvis det hadde vært mulig.

– Det er kritisk for informasjonstilgangen at Israel har stengt adgangen for internasjonal presse i Gaza under den pågående krigen. Palestinske fotojournalister og sivile som dokumenterer inne i Gaza i dag, gjør en helt avgjørende jobb med livet som innsats, sier Grete Brochmann.

Harald Henden reiste til Kyiv i Ukraina allerede før Russlands fullskalainvasjon 24. februar 2022 for å dokumentere opptakten til invasjonen og angrepene i dagene som fulgte. Han har siden krigen startet vært på seks reportasjeturer til Ukraina fra januar 2022, og han har dokumentert lidelsene og skjebnen til soldater og sivile på steder som Dnipro, Zaporizjzja, Izium, Bakhmut, Donbass og Kharkiv. Gjennom gjentatte reiser til de samme områdene har Henden fått innsikt i selve konflikten, men også i vanlige menneskers overlevelsesstrategier og hverdagsliv under ekstreme forhold.

«Kjærtegn». Sierra Leone, 2000.
Foto tatt og valgt av Harald Henden.

Harald Henden har videre på forbilledlig vis og med en sjelden dedikasjon dokumentert globale begivenheter fra 1989 til i dag i land som Angola, Afghanistan, Nord-Irland, Makedonia, Kosovo, Sierra Leone, Pakistan, Irak, Iran, Thailand, Haiti og Somalia, for å nevne noen. Han har vært fast ansatt i VG siden 1991 og tilknyttet utenriksavdelingen siden 1999. Han fikk nylig en kreftdiagnose som gjør at han må avslutte arbeidet som krigsfotograf. I årenes løp har Harald Henden samarbeidet med internasjonale fotojournalister og krigsfotografer fra hele verden, og han har også jobbet for internasjonale medier og bildebyråer.

Harald Henden har lært opp generasjoner av journalister i sikkerhet, og han er blitt et forbilde for den yngre generasjonen fotografer.

Beit Lahiya, Gaza, 2014. Foto tatt og valgt av Harald Henden.

Under finner du et utvalg av fotografier Harald Henden selv mener er blant de viktigste han har tatt i sin karriere. De tre bildene i teksten, er de tre han har valgt som aller viktigst.

Vil du ha nyheter om Fritt Ords prosjekter, priser og arrangementer? Abonner på Fritt Ords nyhetsbrev

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.