Fornyer gravejournalistikken, selv i små redaksjoner
Norske journalister har de siste årene fått kraftige verktøy og nye metoder i gravejournalistikk – også i små redaksjoner. Nye typer samarbeid gir resultater. Hvordan har alt dette skjedd? Det spurte Fritt Ord om i et debattseminar 14. februar.
I panelet satt Per Christian Magnus og Kristine Holmelid fra Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), Ingeborg Eliassen og Amund Trellevik fra Investigate Europe og Rune Ytreberg, dataredaktør i avisa iTromsø.
Her kan du se hele debatten i opptak.
Ønsker mer «hverdagsgraving»
Hver især hadde sin forklaring på det alle var enige om måtte kalles en «ny vår for gravejournalistikk». iTromsøs erfaringer bygget på bruk av AI. Journalistkooperativet Investigate Europe (IE) viste til samarbeid mellom redaksjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt. SUJO, som startet i 2018 og har vært med på 68 graveprosjekter, mener nøkkelen ligger i nye metoder – særlig det å publisere løpende resultater i stedet for å vente på en stor og lang «big-bang»-sak til slutt.
– Jeg minner om at Watergate-saken var løpende nyhetsdekning. De publiserte alt de fant underveis, sa Per Christian Magnus.
Ny vår for gravejournalistikk
- Gravejournalistikken står sterkere i små og store aviser fordi redaksjonene prioriterer hardt og skaffer seg ny, konkret kompetanse som gir resultater.
- Det samarbeides aktivt på tvers av redaksjoner og også konserner med utveksling av erfaringer og metoder, også kunstig intelligens (KI).
- Norges unike lokalavisflora, gravejournalistikk som engasjerer leserne sterkt og nye verktøyer basert på KI er viktige forklaringer på revitaliseringen av undersøkende journalistikk i Norge i dag.
SUJOs Per Christian Magnus kaller det «hverdagsgraving». Ytreberg bekreftet bildet han tegnet:
– Våre undersøkelser er ikke sånn som de store VG-spesialene med én kjempelang dokumentar. I stedet er det en masse artikler i en fragmentarisk historiefortelling, sa Ytreberg.
Magnus og Holmelid kritiserte også en «elite-definisjon av undersøkende journalistikk» som er så streng at den «trekker stigen opp etter seg».
– De aller fleste graveprosjekter i Norge ligger et sted i midten og handler om å gjøre egne undersøkelser, ha flere enn to kilder og bruke flere metoder, sa Magnus.
Her kan du se SUJOs presentasjon på Fritt Ord 14.2.2024
Internasjonalisering av det lokale
Alle i panelet merket seg at undersøkende journalistikk i dag er blitt viktigere økonomisk for mediehus, fordi gravesaker utløser abonnement og skaffer flere lesere, som igjen er blitt viktigere for annonseinntekter. Tidligere hadde gravejournalistikk ry på seg for å være dyr og lønne seg lite. I dag ser mange det annerledes.
Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen i Investigate Europe fortalte imidlertid under seminaret at det er svært krevende for frilansere som dem å få skikkelig betalt for det grundige arbeidet – det gjelder både norske og andre europeiske mediehus. Investigate Europe er derfor avhengig av prosjektstøtte fra en rekke stiftelser, deriblant Fritt Ord.
Blant store prosjekter IE har gjennomført, på tvers av landegrenser, er prosjekter om plantevernmiddel i europeisk jordbruk (Silent Death), handel med Russland til tross for krigen (Fuelling War), om kampen on mineraler og gruvedrift, Kinas fotspor i Europa, apparatet rundt Frontex og EU-grensene og plastprosjektet Wasteland, som engasjerte 30 lokalaviser.
Kooperativet teller et tjuetalls mennesker i 13 land, som lager «paneuropeiske lokalsaker» . Eliassen kaller dem en «en redaksjonell start-up».
– Vi vil slå opp dørene til lukkede rom i Brussel, sier hun, og vise hva diskusjoner og beslutninger i korridorene i EU-byggene betyr i praksis for lokalsamfunn i Norge.
I plastprosjektet forklarte de hvordan avisene jobbet sammen, og hvordan de viste at halvparten av nitid sortert plastavfall fra norske kommuner går til forbrenning i Tyskland og Sverige. Om EUs mineralstrategi samarbeidet de blant annet med Telemarksavisa om Fensfeltet, som er fullt av sjeldne jordmetaller.
– Regler i Brussel får konsekvenser i alle land og mange lokalsamfunn, men mange i Norge har ingen aning om hvor de kom fra, før de plutselig er der, bare med fem års forsinkelse fordi Norge står utenfor EU, sa Eliassen.
Både Senter for undersøkende journalistikk og Investigate Europe gjør sine tips og metoder fritt tilgjengelige, for å inspirerer andre til å gå i gang med lignende prosjekter.
Her kan du se Investigate Europes presentasjon
Mopeder vs bomring i Tromsø
Avisen iTromsø har med løpende publisering brukt datajournalistikk til å undersøke endringer i sosiale og økonomiske forskjeller i byen.
– Det førte til 89 artikler, fire nettspesialer og tre folkemøter, og så kjørte vi på med oppfølgere, forklarte dataredaktør Rune Ytreberg.
Neste skritt er bruk av kunstig – eller «handlekraftig» – intelligens, som redaksjonen kaller det. Innovasjonene inkluderer en transkriberingsapp, «Flab», som forstår nordnorsk dialekt, og dataprogrammer som laster inn oppdaterte skattelister, aksjonærregistre, regnskapsregistre, postjournaler, eiendomsregistre, konkursregistre og årsregnskaper hver natt for å se etter mønstre og nye avvik. Graveassistenten «Laila» «leser» dokumenter. Om morgenen tipses journalistene om mulige nye saker å sjekke ut.
– Neste skritt kan bli en robot som automatiserer innsynsbegjæringer, sa Ytreberg.
Blant funn de har gjort med nye metoder nevnte dataredaktøren at russiske trålere har solgt fisk i Norge for over en milliard kroner etter fullskalainvasjonen av Ukraina, og at folk flest i Tromsø hadde en inntektsøkning på fire prosent forrige inntektsår, mens de rikeste hadde femti prosent. Under byens opphetede bompengedebatt slo de fast at bileiere med høy inntekt kunne «betale seg ut» av bomringene med el-bil. Det gjorde de ved å koble sammen kjøretøyregistre, skattelister og sonekart over bompengepasseringer. Maskinene fant til og med frem til et case: tromsøværing Sebastian, som måtte bytte fossilbil til en mer bompengesparende moped, selv om vinteren, som i Tromsø er åtte måneder lang.
Her kan du se iTromsøs presentasjon på Fritt Ord 14.2.2024
Nytt samarbeid, nye konkurrenter og knoppskyting
Den nye «våren» for gravejournalistikk viser ingen tegn på å stoppe opp.
De nye kreftene er ofte utviklere, informatikere og IT-spesialister, slik tilfellet er i iTromsø. Det dannes derfor nye nettverk i bransjen, som Media i AI.
– Den teknologiske utviklingen har skjedd så raskt at konkurransen ikke egentlig lenger foregår mellom norske konsern, men mot mye større internasjonale konsern, sa Ytreberg.
Kapasitet
Flere i debatten la vekt på at gravejournalistikk først og fremst er god journalistikk og ikke trenger å være svære prosjekter. Graving må inn i tenkning i hverdagen. Det mente også Andre Støylen, påtroppende daglig leder i Amediastiftelsen, som nå lager en ny strategi for undersøkende journalistikk i Amedia. Den nye lederen for dette, Erik Sønstelie, var også til stede. Han pekte på at graving i aviser som er presset på kapasitet, krever tydelige prioriteringer.
For mye makt på presse-hender
Camilla Heiervang i Oslo Freedom Forum, tidligere journalist i Vårt Land, tok fra salen opp den psykologiske utfordringen for lokale journalister som bor tett på kildene de skal granske og være kritiske mot i jobben.
– Vi ser jo at det er mange som vegrer seg for å gå inn i betente undersøkende saker. Du er jo ikke bare en journalist. Du skal også møte folk på fotballbaner eller på foreldremøter, sa Ytreberg.
I en lokalavis i Troms lar man derfor journalisten i Lyngen kjøre 50 kilometer hver dag for å dekke Skjervøy, mens journalisten i Skjervøy hver dag drar til Lyngen, for å unngå for tette bånd til lokalsamfunnet de bor i.
Fritt Ord støtter Senter for undersøkende journalistikk, Investigate Europe og iTromsø.
Vil du ha nyheter om Fritt Ords prosjekter, priser og arrangementer først? Abonner på Fritt Ords nyhetsbrev.
