Fellowshipet ved Oxford for januar–juli 2023 er tildelt Tarjei Leer-Salvesen (45), frilansjournalist, forfatter og tidligere gravejournalistikk-sjef i Fædrelandsvennen.

Leer-Salvesen vil delta i et internasjonalt fellowship-program med erfarne journalister fra hele verden der hver kandidat arbeider med et selvvalgt fordypningsemne. Hans tema er hvordan ulike innsynsregler på tvers av lovverket i ulike land kan brukes av journalister.
– I stedet for bare å spørre pent og vente med lua i hånda går det an å prøve andre dører, forklarer Leer-Salvesen.
Ideen har røtter i 2006, da han var researcher på en dokumentarfilm om norske selskapers engasjement i kriger i utlandet, Et lite stykke Norge. Da verken Utenriksdepartementet, Næringsdepartementet eller Kværner ville dele informasjon om det norske selskapets avtaler med den amerikanske militærbasen i Guantanamo, søkte filmskaper Erling Borgen innsyn via US Navy i stedet. Resultatet var tilgang på tusenvis av sider med kontraktsdokumenter som ikke var tilgjengelige i Norge.

Innsynsregler på tvers av lovverk
Borgen hadde plukket opp grepet fra en dansk dokumentarfilmskaper som hadde gjort det samme, og Leer-Salvesen lærte det der. Siden har han selv brukt andre lands innsynsregler en rekke ganger, blant annet i Danmark, Finland, Storbritannia og USA.
– Nå håper jeg å kunne studere denne muligheten mer systematisk, takket være stipendet. Kanskje funnene jeg gjør, kan inspirere flere.
–  Tanken med prosjektet er å samle erfaring fra ulike gravejournalistmiljøer. Det er 136 land i verden med egen innsynslovgivning. Jeg vil se på om vi kan utnytte forskjellene mellom dem og mulighetene som ligger i hver innsynslov. Mange av sakene har jo forgreininger i andre and. Dette blir mer og mer aktuelt med internasjonale samarbeidsprosjekter. Vi kan få til mer kraftfulle verktøy for internasjonal journalistikk.

Hemmelig i Norge, åpent andre steder
– Noe kan være hemmelig i Norge og samtidig offentlig informasjon i USA og Storbritannia. I Norge kan det ofte gjelde forsvarshemmeligheter litt bakover i tid. På miljøområdet er det motsatt. Miljøinformasjonsloven vår gir rike muligheter for innsyn også i privat sektor, og den vil være spennende å bruke for journalister fra andre land, sier Leer-Salavesen.
– Norske kolleger som dekker politiske prosesser kan med fordel lære seg å be om innsyn hos EU-institusjonene. Da kan man være i forkant før endringer kommer til Norge i direktivs form, eller som under strømkrisen er det viktig å forstå kraftmarkedet i Tyskland, som man kan søke innsyn om på institusjoner i Berlin.
Han utelukker ikke at alle disse reglene kanskje påvirker hverandre gjensidig. Interessant nok har dessuten nye innsynsregler, særlig i Asia og Afrika, både sentral klageinstans og bøter for brudd.
– Det finnes faktisk ikke i land med eldre innsynslover. Vi som ofte søker innsyn, har tatt til orde for at offentleglova bør få sanksjonsmulighet. På Center for Law and Democracys globale innsynsrating rangeres Norge lavt. Men her er det viktig å skille mellom ren lovtekst og faktisk tilgang. Tilgangen på å se offentlige dokumenter bør både være formell, reell og gratis, og tilgjengelig. Norge vurderes som svakt på lovgivningen alene, men gode på implementering, i form av tjenester som søkbare postjournaler.

Aktiv i innsynsprosjekter
Som journalist i Fædrelandsvennen startet Leer-Salvesen i 2014 nettstedet Innsyn.no, som lager søkbare postjournaler for arkiv som ikke var koblet på eInnsyn og forgjengeren OEP. Etter ombygging er tjenesten relansert denne uka, med nye drivere fra redaksjonen av faktisk.no
– Mange land ser til Norge. Men på noen punkter kan Norge se til andre. Dette skal jeg se nærmere på, sier Leer-Salvesen.
Stipendoppholdet hans vil munne ut i en publisert forskningsoppgave, men Leer-Salvesen håper det kan komme gode samarbeid med andre journalister ut av det også.
– Oxford har et spennende journalistmiljø. Jeg gleder meg til å bli en del av årets gruppe og instituttets alumni.
– Jeg har tenkt på dette stipendet før. Nå hadde jeg en idé som hadde modnet i flere år, og i 2023 passet det også med privatlivet. Barna har flyttet hjemmefra.
Leer-Salvesen har over 25 års erfaring som journalist, blant annet fra NRK Brennpunkt, Dagbladet, Klassekampen og Fædrelandsvennen, samt prosjektet Norwatch, og satt 6 år i Pressens offentlighetsutvalg. Han står bak bøkene Innsyn i praksis (2021) og Arkivsøk for journalister (2016, sammen med Maren Sæbø) og Søke sannhet – etikk og metode for forskere og journalister (2022, sammen med Paul Leer-Salvesen).

Fakta om stipendet

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut et halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford, England, med studiestart i januar hvert år.
"Les mer. ":/nb/aktuelt/fritt-ords-journaliststipend-i-oxford-the-fritt-ord-journalism-fellowship-930

Tidligere mottakere av stipendet

2021: Hanne Østli Jakobsen, journalist og reportasjeleder i Morgenbladet
2020: Shazia Majid, journalist i VG
2019: Thea Storøy Elnan, journalist i Aftenposten
2018: Ingerid Salvesen, frilansjournalist
2017: Heidi Taksdal Skjeseth, utenriksjournalist i Dagsavisen
2016: Sidsel Dalen, frilansjournalist og forfatter
2015: Mah-Rukh Ali, tidligere nyhetsanker i TV2
2014: Mikal Hverven Hem og Knut Erik Holm. Hem er frilansjournalist og forfatter, Holm var utenrikssjef i NRK.