– Studentavisene skal grave – nå også på private universiteter.

17. januar 2023

Studentavisen Universitas i Oslo har lansert en ny gravesatsing. – Undersøkende journalistikk er nødvendig, spesielt siden studentene er en utsatt samfunnsgruppe, sier redaktør i Universitas, Guro Aasaaren. Men hun er bekymret over at kommunikasjonsavdelingene i akademia vokser og hindrer innsynet.

– Vi er en liten avis som skal følge en store pengestrøm, sier studentavisens redaktør, Guro Aasaaren. UiO alene har et budsjett på i underkant av 7 milliarder kroner med offentlig støtte. Studentavisen Universitas, med base i Oslo og 30 utgaver i året, fikk i desember tildelt midler fra Fritt Ords journalistprogram for en ny gravesatsing. «Hovedmålet er å kikke lærestedene for høyere utdanning i Oslo og Akershus nærmere i kortene», skriver de i søknaden. Det gjelder blant annet de offentlige journalene til universitetet og høyskoler i Oslo og Kunnskapsdepartementet.

Hun og avisens gravesjef Vilhelm Ofstad Bjørgul er ansvarlige for dette prosjektet, men det er ikke første gang Universitas graver. Planen er å dele en 40 prosent stilling med statens laveste lønnstrinn fra januar 2023 til januar 2024 på gravesjef og ulike journalister.
– Ettersom Universitas er en studentavis som delvis er tuftet på dugnad, får vi mye ut av hver krone, sier Aasaaren.

Studenter vet hvor skoen trykker
Hun understreker i søknaden at verdien av en studentavis er redaksjonen utgjøres «av den samme gruppen den søker å representere; studenter. Slik er vi tettere på den tilværelsen vi skal være vakthund for. Vi vet godt hva som rører seg i studentmassene og hvor skoen trykker».
Og det er en viktig gruppe: Norge teller i dag 300 000 studenter. Og de er en utsatt gruppe, sier Aasaaren. Hun viser til undersøkelsen som slo fast at halvparten av dem ikke klarer en uforutsett utgift på 20 000 kroner. 4 av 10 studenter har få eller ingen venner, hver femte har en psykisk lidelse og 3 av 10 har har lav tilfredshet med livet.
– Derfor er det nødvendig med undersøkende journalistikk på vegne av den gruppen.

Postjournaler er nøkkelen
Aasaaren sier hun og kollegene skal bruke midlene til å metodisk gå gjennom postjournaler på jakt etter spesifikke søkeord, men også ringe rundt og snakke med folk og følge opp tips.
– Postjournalsøk krever litt kløkt. Om et dokument har kontroversielle opplysninger, setter man jo ofte et kjedelig navn på det, sier hun. Det er mye å se etter: avvik, tilsyn, etisk tvilsom sponsing av forskning, klager på eksamener og vilkår, rasisme og diskriminering i systemene, sensitive opplysninger på avveie.
Redaksjonen trekker i søknaden også frem nylige saker om at øremerkede miljømillioner gikk til gjeld og sak om tvangsflytting av molekylærmedisinstipendiater.
– Mange saker Universitas har avslørt, fikk senere oppmerksomhet i rikspressen, sier Aasaaren.
– Vi har ansvar for studenter, men også et samfunnsansvar, og mange journalister som lærer gravekulturen her. Vi er vel en slags smeltedigel for journalistspirer.

Møter en vegg av PR
Men de møter en del lukkede dører, sier hun.
– Ofte får vi ikke innsyn uten å klage. Sektoren blir større med større kommunikasjonsteam. UiO spesielt har jo ufattelig mange ansatte, og det er naturlig at de har ansatte som prøver å blokkere. Vi blir iblant blokkert av en aldri så liten PR-vegg. Det blir vanskeligere å få uttalelser, sier hun. I hvert fall inntil en sak er ute.
– Når saken først er ute, så endrer de faktisk raskt på tingene vi finner ut av. Og da driver de samme kommunikasjonsteamene og snakker masse om det de først tiet om.

Vil granske de private mer
En utfordring for studentavisens graving er at organisasjoner som Studentsamskipnaden i Oslo og private aktører som Høyskolen i Kristiania ikke er underlagt Offentlighetsloven.
– Samtidig går stadig fler av Oslos studenter går på privatskoler som Kristiania eller MF Vitenskapelige høyskole. Vår ambisjon er å også se enda nøyere på de private skolene fremover, sier redaktøren.

Fritt Ord har støttet prosjektet med 60 000 kroner.

På Fritt Ord.no kan du lese om flere av journalistikkprosjektene som ble støttet i 2022.

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.