Tegneserier har fått høyere status. Nye tildelinger i journalistikk, oktober 2024
Tegneserietidsskriftet Empirix starter med debattmøter, RøverRadion utvider til nye fengsler, og Fædrelandsvennen fortsetter sin kampanje for å rekruttere unge, lokale lesere. Se nye tildelinger i journalistikk i oktober.
Tegneserietidsskriftet Empirix fyller ti år i 2024, og kjører derfor en serie med eventer og debattmøter på Litteraturhuset om tegneserienes plass og betydning i kulturen. Det ferdige programmet er ennå ikke spikret, men aktuelle tema er tegneserier som inngangsport til leselyst, skeive tegneserier og historieformidling. Flere serieskapere er på ønskelisten, både fra Norge og utlandet.
Det er første gang tidsskriftet avholder så mange fysiske arrangementer.
– Vi er veldig glade for at Litteraturhuset i Oslo har vært så positive. Vi ser frem til å sette tegneserier på dagsordenen i tiden fremover også utenfor internett, sier skribent Erle Marie Sørheim. Sørheim er ansvarlig for arrangementene, og var i sin tid medgrunnlegger av tidsskriftet.
Empirix lager debattmøter
– Dette er ikke en engangsforeteelse! Med Erle Marie tilbake på Empirix-laget er dette bare starten på noe vi har hatt lyst til å gjøre lenge, sier Walter Wehus, ansvarlig redaktør for tidsskriftet.
I 2024 hadde tidsskriftet flere leste artikler enn noen gang tidligere, og nå planlegger de altså for første gang også fysiske arrangementer. Utviklingen er en del av en større trend, mener de selv. Tegneserier og grafiske romaner utgjør en stadig større andel av norske bokutgivelser, understreker Empirix i søknaden til Fritt Ord. Samtidig har tegneserier for voksne oppnådd høyere status: I 2012 kom de med i innkjøpsordningen til bibliotekene, og de senere år har flere norske tegneserier også blitt hedret med prestisjetunge priser som Brageprisen.
– I 2021 hadde den største andelen av voksne tegneserielesere fireårig utdanning eller mer. For oss i Empirix viser dette hvor viktig det er med seriøs kritikk på tegneseriefeltet.
Vi jobber for å fremme en rik og variert offentlig samtale om tegneserier, med mål om å gi plass til både etablerte og nye stemmer, sier Wehus.
Røvere i radio utvider
RøverRadion har i oktober fått støtte til sin virksomhet i 2025. Fritt Ord har i flere år støttet produksjon av radiosendingene, som lages av og med fanger, fra fengsel. Radioen startet i 2013-2014 og har i dag redaksjoner i fengselet i Bergen, Indre Østfold fengsel/Eidsberg og Oslo Fengsel.
RøverRadion, som i noen år samarbeidet med NRK P2 om kringkasting, er den eneste fengselsradio i verden som har vært sendt på en riksdekkende statskanal.
Nå ekspanderer radioen.
– På trappene står nytt samarbeid med Bredveidt avd. Ullersmo, Ålesund, Bodø og Tromsø. I vinter skal vi til Bodø og Tromsø, sier Ragnhild Marie Nødtveidt, daglig leder i RøverRadion.
Noen av høstens og vinterens episoder (2025) skal handle om forvaringsdømte (med tittelen “Leo og de farlige”), elektronisk soning, rettighetene til unge i fengsel, damer som slår (arbeidstittelen er “Elise er voldelig og sint”) og en rapport om hvordan innsatte blir narkomane av å sitte inne.
Viktige gjester i studio
I tillegg kommer det gjester i studio. I oktober fikk for eksempel «røverne» (det er ordet radioen selv bruker) i Oslo kretsfengsel møte TV-programlederen Solveig Kloppen. I november kommer stortingspresident Masud Gharahkhani og i desember justisminister Emilie E. Mehl.
– Hvis vi får det til, blir det også musikkspesial fra Eidsberg fengsel med Arif, sier Nødtveit.
– Dere får viktige gjester i studio. Er det en ny utvikling?
– Nei, det har vært sånn lenge. Men vi har kanskje vært litt for «sjenerte» til å faktisk fortelle utad mer om hva vi driver med. De to siste årene har vi begynt å snakke litt mer utenfor murene om det vi gjør innenfor, sier Nødtveit.
Hun understreker at arbeidet også gjelder tiltak om helse. I 2018 gjorde de en stor opplysningsjobb om seksuell helse i norske fengsler, og i 2025 skal de jobbe for å fremme screening for kreft av kvinnelige fanger, i samarbeid med Kreftforeningen.
Litt av den nye utadrettetheten kommer som følge av at radioen i flere år har vært gjenstand for en ny dokumentarfilm som ble lansert i september – «Mina og røverne» (som Fritt Ord har støttet tidligere). Tittelen kommer fra radioens grunnlegger, Mina Helene Hadjian. Hadjian er tidligere kjent som “P3-Mina” og var radiovert i NRK P3 før hun i 2013-14 startet Røverhuset og RøverRadion.
– Dere har prominente gjester og samarbeider jo med fengselsapparatet. Kan man bli for nær makta?
– Et betimelig spørsmål, men vi samarbeider for eksempel også med forsvarsadvokatene i Elden, så vi bevarer uavhengigheten, vil jeg si. Det er jo «røverne» selv som er programledere. I snitt har radioen 20 programledere. Noen av dem er folk som har gått inn og ut av ulike dommer, mens andre er på vei ut og er i rehabilitering nå, svarer Nødveit.
Hun minner om at RøverRadion først og fremst handler nettopp om ytringsfrihet.
– Er det noe innsatte mangler, så er det ytringsfrihet. At de får en stemme på lufta – når ut til folk, er kjempeviktig,
sier Nødtveit.
Ung fædrelandsvenn
Fædrelandsvennen er et av de redigerte mediene som ikke har gitt opp unge som lesere og debattanter. I fjor ga Fritt Ord 400 000 kroner til første fase av prosjektet FVN Ung, sammen med en del lokale banker og stiftelser. Antallet debattinnlegg fra unge under 20 år har siden prosjektoppstart blitt mangedoblet. 60 innlegg er publisert, og dermed har terskelen for ung meningsutveksling blitt senket noe. 2600 elever har tatt imot tilbudet om gratis abonnement på avisen.
– Vi vil bygge videre på det gode samarbeidet vi har med skolene i Kristiansand, Søgne og Vennesla.
Vi gir “VIP-behandling” til unge stemmer som sender leserinnlegg, sier redaktør Eivind Ljøstad.
Tildelinger i Norsk journalistikk, oktober 2024
- Afshin Ismaeli, Norsk journalistikk: “Fra sult til kaprede skip: på innsiden av Houthi-kontrollert Jemen”, artikler, kr 100 000
- Agenda Magasin v/Agenda Res Publica Media, Norsk journalistikk: Middelhavets grøde – sik forandrer tørke, flom, skogbrann og hetebølger Europa, kr 100 000
- DER Media as, Norsk journalistikk: Tidsskriftet DER i 2025, kr 60 000
- Empirix.no, Norsk journalistikk: Tegneseriesamtaler på Litteraturhuset i Oslo, kr 75 000
- Fædrelandsvennen, Norsk journalistikk: FVN Ung – nye stemmer, kr 150 000
- Foreningen Røverhuset, Norsk journalistikk: Røverradion i 2025 – ytringsfrihet for alle, kr 200 000
- Foreningen tegneseriekultur, Norsk journalistikk: Empirix 2025, kr 125 000
- Fotballtidsskriftet Josimar, Norsk journalistikk: Josimar 2024/25, kr 75 000
- Good Game AS, Norsk journalistikk: Spilljournalistikk på Gamer.no i 2025, kr 150 000
- International Consortium of Investigative Journalists, Norsk journalistikk: Promoting Democracy and Freedom of Expression in Norway and Europe, kr 400 000
- Landssamanslutninga av nynorskkommunar – Framtida, Norsk journalistikk: «Konstruktivt perspektiv: Kva gjer du med det?», kr 100 000
- Mazdak Shafieian, Norsk journalistikk: Litteraturtidsskriftet Cloaca Maxima, kr 100 000
- Medier24, Norsk journalistikk: Mediekritisk spalte i Medier24, kr 100 000
- Medier24, Norsk journalistikk: Artikkelserie om maktkonsentrasjon i Medie-Norge, kr 100 000
- Morten Jentoft, Norsk journalistikk: Reportasjeserie fra Ukraina – familier i krig, kr 100 000
- Natur og Ungdom, Norsk journalistikk: Magasinet Putsj, utgave om fremmedgjøring, kr 40 000
- Pressfire AS, Norsk journalistikk: PressFires spillkritikk 2025, kr 200 000
- Queer Community Zine, Norsk journalistikk: Queer Community Zine Volume 2, kr 50 000
- RadiOrakel, Norsk journalistikk: Radioserien “Arbeidslinja – pisk eller gulrot?”, kr 75 000
- Svarttrost Produksjoner AS, Norsk journalistikk: Podkasten “Familiens kamp”, kr 75 000
- Sverre Sand, Norsk journalistikk: Artikkelserie, film og fokus, kr 50 000
- UTSYN – Forum for utenriks og sikkerhet, Norsk journalistikk: Medienes rolle i det nye sikkerhetslandskapet, kr 100 000
- Vårt Land AS, Norsk journalistikk: Vårt Land-akademiet, kr 50 000
- VårtOslo AS, Norsk journalistikk: Artikkelserien “Ofre for et kynisk arbeidsliv”, kr 100 000