Pressens 22. juli-dekning – Ble det for mange bilder av rosetog og for få bilder av døde ungdommer?

28. oktober 2022

– Kanskje ble det lettere å overse terroren når vi bare fikk bilder av rosetog i mediene og for få bilder av døde ungdommer fra Utøya. Det sa generalsekretær i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø da hun kommenterte Retrievers nye rapport om 22. juli-dekningen. Redaktørstyrte norske medier har latt være å publisere de mest dramatiske fotografiene tatt på Utøya.

Sensommeren ifjor ga Stiftelsen Fritt Ord medieanalysebyrået Retriever i oppdrag å undersøke mediedekningen av de høyreekstreme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya.
Rapporten er den første systematiske dekningen av 22. juli-dekningen. 11 års mediedekning av 22. juli-terroren er analysert. Nesten 500 000 avisartikler er publisert om den høyreekstreme terroraksjonen fra hendelsen til sommeren 2022.

Rapporten kan lastes ned her.
Mediedekningen etter 22. juli
En presentasjon av rapporten ble lagt frem hos Fritt Ord 26.10.2022.
Presentasjon

Svar fra Fædrelandsvennen til Retrievers rapport, publisert 10. mars 2023
Tilsvar fra Retriever til Fædrelandsvennen, publisert 10. mars 2023

Rapporten dokumenterer at ordskiftene om 22. juli før tiårsmarkeringen i 2021 var et vannskille i debatten om terroren. Nye perspektiver, erkjennelser, forskningsrapporter og bøker skapte en ny tone i mediedebatten, og inkluderte en fornyet debatt om “ytringsansvar” og “Utøyakortet”. Mer om funnene kan du lese i vår oppsummering.

AUFs offer-rolle
Det stemmer med mitt inntrykk at våren 2021 ble et vannskille, sa Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening i en kommentar til rapporten.
Hun tok opp spørsmålet, som noen har reist, om en samlet norsk presses 22. juli-dekning egentlig burde vært gransket i ettertid.
– Det mente vi det ikke var grunnlag for. Rapporten som er lagt frem i dag, har ikke endret mitt syn på det. Det er krevende å se på dekningen flere år tilbake i tid med dagens briller, sa hun.
Hun mente likevel Fritt Ord og Retrievers rapport tar opp flere viktig tema og gir viktig dokumentasjon, og at den viser at AUF ikke slapp mye til i redaksjonene i tidlig fase.
– Det var ikke vond vilje i redaksjonene, men kanskje snarere manglende bevissthet og kunnskap som gjorde at rollen AUF fikk som offer, kom i veien for at de fikk ytre seg kritisk, sa hun.
Hun tok spesielt opp spørsmålet om dekningen totalt sett hadde vært for skånsom mot leserne.
– Kanskje ble det lettere å overse terroren når vi bare fikk bilder av rosetog i mediene og ikke bilder av døde ungdommer fra Utøya, sa hun. Redaktørstyrte norske medier har latt være å publisere de mest dramatiske fotografiene tatt på Utøya.

22. juli ikke en isolert hendelse
AUFs første politiske oppgjør fant sted på Kartellkonferansen på Gol, fire måneder etter 22. juli, da AUF-leder Eskil Pedersen for første gang brukte begrepet ytringsansvar i en politisk kontekst.
– Da ble det en hard debatt, sa leder i AUF, Astrid Hoem en kommentar til rapporten, men jeg det samme på samme talerstol i år, sa hun. 11 år etter, var det gehør.
Hoem setter pris på rapportens funn, som hun mener dokumenterer mye av det som AUF har sagt lenge.
– Mange omtaler 22. juli som en «isolert hendelse» og et unntak. Men 22. juli er ikke en isolert hendelse. Det var utført av en terrorist som er vokst opp i våre klasserom, som kom fra våre rekker. Og det er hvertfall ikke en isolert hendelse, nå som vi har sett flere terrorangrep fra andre hold, sa hun.

Ut av ideologiske skyttergraver
Anders Ravik Jupskås, nestleder ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo, håper rapporten kan få debatten om årsakene til ekstremisme ut av skyttergravene og så man i stedet kan få tatt grep som faktisk forebygger.
– Holdninger og handlinger henger sammen, men koblingene er komplekse. Noen gang kommer handlingen først og ideologien etterpå, sa han i en kommentar.
– Vi kommer oss ikke videre i debatten uten en kunnskapsbasert og nyansert debatt, det viser Fritt Ord-rapporten tydelig, sa han.
Han refererte til skyttergravene der «venstresiden sier «holdninger, holdninger, holdninger», og høyresiden svarer med «mental helse».
– Når høyresiden sier det utføres av utilregnelige mennesker, svarer venstresiden med at det er «ideologi, ideologi og ideologi».
Jupskå sendte stafettpinnen videre til Regjeringens nye ekstremismekommisjon.

Fritt Ord filmet presentasjonen og debatten 26. oktober. Hele møtet kan du se i opptak på Fritt Ords Youtube-kanal..

Tekst: Henrik Pryser Libell
Fotografier: Fritt Ords filmopptak

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.