Fritt Ords Honnør til Levi Fragell

28. mars 2019

Pressemelding 28. mars 2019

Fritt Ords Honnør er tildelt Levi Fragell for hans mangeårige innsats for kritisk religionsdebatt.

Som lærerstudent i Trondheim startet Fragell i 1970 Aksjon mot Statskirken, senere Aksjon ut av Statskirken. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet og tilslutning i et land der statskirken fortsatt hadde en helt suveren posisjon: “Noe er i gjære i det norske folk”, uttalte kirkestatsråd Kjell Bondevik til Aftenposten i 1970.

Aksjonen var også uttrykk for en mer aktivistisk linje enn den Human-Etisk Forbund (HEF) til da hadde fulgt. HEF var den gangen mer opptatt av å tilby folk et alternativt livssyn og alternative seremonier enn av å bekjempe Den norske kirkes og andre kirkesamfunns makt.

Senere tok Fragell tømmene i organisasjonen, først som styreleder, senere som generalsekretær. Han bidro sterkt til at HEF i dag er en av Norges største livssynsorganisasjoner, med flere enn 90 000 medlemmer. Målt mot folketall er
HEF også den største organisasjonen av sitt slag internasjonalt.

Fragell har i flere tiår fremmet skarp, men saklig kritikk av maktmisbruk i Guds navn. Han er fortsatt dypt bekymret for hvordan de karismatiske bevegelsene han en gang tilhørte, bruker ulike former for press, manipulasjon til “ekstase”, demonutdrivelser og skremmende profetier i åndskampen. Ikke minst har han vært opptatt av barn i slike miljøer.

De senere årene har Fragell også fremmet skarp kritikk av islam og av unnfallenheten mange viser i møtet med denne religionen.

Som sentral i HEFs internasjonale arbeid, særlig etter tiden som generalsekretær, gjorde Fragell også en viktig innsats for religionskritikk og humanisme i andre land. Han var president for den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, fra 1998 til 2003. Han hadde også en periode som en av tre presidenter i samme organisasjon fra 1987 til 1990.

Levi Fragell og Fritt Ords styremedlem Frank Rossavik

Levi Fragell har vist modig bruk av det frie ord ved å kritisere maktmisbruket i miljøet han vokste opp i, ved å bryte med det, og ved å utfordre en mektig institusjon som statskirken, mektige predikanter som Aril Edvardsen og religiøst maktmisbruk generelt.

Hans mangeårige virke er høyst aktuelt, selv om Den norske kirke har endret karakter. De karismatiske bevegelsene i Norge lever fortsatt; i andre land blomstrer de. Islam misbrukes til å undertrykke mennesker over store deler av verden, til dels også som unnskyldning for vold. De store overgrepsskandalene i Den katolske kirke viser hva som kan skje når miljøer blir for lukkede og makt ikke utfordres.

Fragells brudd med pinsebevegelsen på slutten av 1960-tallet er også en mer generell kommentar til dannelsen av de såkalte ekkokamrene i vår tid. Som han i 2011 skrev i et forord til den nye utgaven av sin selvbiografi: “Oppveksten i det lukkede menighetsmiljøet programmerte intellekt og følelser og la grunnlaget for en angstfylt, snever, livsfjern og intolerant tilværelse. Vi og dem. Gud og verden. Synd og nåde. Himmel og fortapelse. Omprogrammeringen har senere tatt et helt liv, og er fortsatt ikke fullført.”

Fritt Ords Honnør

Fritt Ords Honnør består av 100 000 kroner og en krystallvase, og er en påskjønnelse som deles ut av Stiftelsen Fritt Ords styre for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Fritt Ords styre deler også ut Fritt Ords Pris.

Honnør-tildelingen til Levi Fragell fant sted i Oslo torsdag 28. mars 2019 under en 80-årsmottakelse i regi av HEF.

Kontakt Fritt Ord

Styremedlem Frank Rossavik, e-post: frankmro@gmail.com

Nyheter

Forslag til Fritt Ords Pris 2025

2. januar 2025

Fritt Ord mottar gjerne forslag til aktuelle kandidater til Fritt Ords Pris.

Filmen «Håpløs mor» om et tabu – Jeg ville bare rømme fra familien min. Nye tildelinger i desember 2024

9. januar 2025

Regissør Bente Johanne Moe og Fotspor Film har fått støtte til dokumentarfilmen «Håpløs mor» om det skambelagte tabuet fødselsdepresjon.
– Filmen skal bidra til større åpenhet, sier Moe.

Her er listen over nye tildelinger fra Fritt Ord i desember 2024, til søknader om kr 100 000 eller mindre.

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.