Hvordan velger journalister sine eksperter? Fritt Ords journaliststipend 2025

17. oktober 2024

Morgenbladet-journalist Jon Kåre Time er tildelt Fritt Ords journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford våren 2025. Temaet for hans oppgave er eksperters rolle som kilder i journalistikken.

Fra januar til juli 2025 skal Jon Kåre Time delta et internasjonalt fellowship-program med erfarne journalister fra hele verden. Hver kandidat/fellow arbeider med et selvvalgt fordypningsemne. Times prosjekt blir å undersøke ekspertkilders rolle i journalistikken, med arbeidstittelen «Choosing your experts».

– Veldig mye journalistikk i dag handler om å oppsøke ulike eksperter for å skaffe kunnskap og for å få dem til å snakke – om alt mulig fra kostholdsråd til amerikansk politikk, krigen i Ukraina, senvirkninger av Covid-19 eller atomkraft, forklarer Time.

– Spesielt etter å ha jobba meg gjennom tsunamien av informasjon vi møtte under pandemien, med både mye god og mye dårlig forskning, slo det meg at evnen til å skille mellom solide og mindre solide eksperter generelt er viktig for journalistikken. Det gjelder ikke minst i en tid hvor desinformasjon, polarisering og politisering skaper alvorlig bekymring.

Valg og presentasjon av eksperter
Ideen er at Time skal bruke sitt halvår ved Universitetet i Oxford til å systematisere hvordan journalister tenker om utvelgelse og presentasjon av disse ekspertkildene.

Time understreker han med «eksperter» ikke bare tenker på forskere, men eksperter i journalistiske artikler i bred forstand. Han tror journalister gjerne kan utvide sin forståelse av hva som skal telle som relevant ekspertise i ulike sammenhenger. Det handler særlig om å tenke mer kreativt om hvilke fagområder som kan belyse et problem, men også om oftere å snakke med de som står tettere på emnet som diskuteres. I en sak om boligpriser kan sosialarbeideren være en like relevant kilde som sjeføkonomen.

– Samtidig er noe av det jeg ønsker å se nærmere på, hvordan vi som journalister forsikrer oss om at kilder faktisk har greie på det vi spør dem til råds om – og hvordan vi velger å presentere disse ekspertene. Det er ofte en kunnskapsmessig asymmetri i forholdet mellom ekspertkilden og journalisten som jeg synes det er spennende å tenke gjennom. Hvordan løser vi det når vi ikke selv har kompetansen til å vurdere substansen i det de forteller oss?

– Mange fageksperter har stor makt og innflytelse, så det gjelder å være kritisk. I saker der faktagrunnlaget er svakt, hvor mye står på spill eller der det er stor faglig uenighet, kan det være vanskelig for journalister å navigere, forklarer han.

Skal bruke ekspertforskningen på faget journalistikk
Time har jobbet i Morgenbladet siden 2006 og skriver om forskning og idé-debatt. Han er utdannet journalist og har studert idéhistorie. Planen er å trekke veksler på ekspertforskningen som allerede finnes i samfunnsvitenskapen og til dels i filosofien.
– Det har lenge har vært forsket på eksperters rolle, ikke minst når det gjelder kunnskapsbasert politikk og ekspertenes rolle i moderne demokratier. Jeg vil se om ekspertiseforskningen har begreper og verktøy som vi kan lære av i journalistikken Jeg kommer derfor til å lese mye teori, men skal også intervjue journalister om hvordan de velger ut og presenterer eksperter.

Vil lage verktøy for journalister
Målet er at Oxford-studien til slutt skal munne ut i anbefalinger om hva journalister bør være klar over og se etter når de navigerer i det ofte uoversiktlige landskapet av eksperter.
– Det handler ikke om hvilke konkrete eksperter vi skal bruke, men om hvordan vi journalister kan bli mer bevisste på hva vi gjør når vi velger våre eksperter.

Fordypning og inspirasjon
– Hvorfor søkte du stipendet?
– Det føltes som rett tid for påfyll etter å ha jobbet samme sted siden 2006. Jeg begynte som kulturjournalist og beveget meg over på forskning og så idéstoff. Spesielt etter pandemien har jeg følt på et veldig behov for litt påfyll og inspirasjon. Stipendet virker jo bare som en helt fantastisk mulighet, ikke minst til å «browse» hele Oxford-universitetet og skjønne litt mer av hva som foregår i forskningsfronten og hvilke diskusjoner som pågår på ulike områder, sier han.

Det inspirerte også at kollega Hanne Østli Jakobsen oppholdt seg som fellow i Oxford på samme stipend våren 2022.

Tidligere mottakere av stipendet er:

Tarjei Leer Salvesen, Ingerid Salvesen, Tor Kjetil Kristoffersen, Hanne Østli Jakobsen, Thea Storøy Elnan, Heidi Taksdal Skjeseth, Shazia Majid.

Har du spørsmål, ta kontakt med seniorrådgiver Hanne Vorland på e-post: hanne.vorland@frittord.no

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.