Anbefaler Oxford-stipend for journalister
Journalist og innsynsjeger Tarjei Leer-Salvesen (45) har kartlagt internasjonale innsynsregler og lært mye av medstudenter på sitt Fritt Ords Oxford-stipend, som han anbefaler til alle journalister som ønsker å fordype seg.
Kandidaten inngår i et internasjonalt fellowship-program for journalister med praktisk og teoretisk videreutvikling innen journalistik. Fritt Ord dekker studieavgift, reiseutgifter og et stipend til bo- og levekostnader på 70 000 kroner i måneden. Verdien av stipendet er samlet på ca. 600 000 kroner.
For studieåret 2023 var det Tarjei Leer-Salvesen som mottok stipend. Hans prosjekt i Oxford har vært å studere hvordan journalister og andre kan bruke andre lands innsynsregler til å få innsyn i dokumenter de er på jakt etter. Som fellow har han sammenliknet 136 ulike lands innsynsregler for å lage bedre verktøy for gravejournalister.
– I stedet for bare å spørre pent og vente med lua i hånda i ett land, kan journalister å prøve om andre innsyns-dører står åpne i andre land, forklarte Leer-Salvesen da han snakket med Fritt Ord om prosjektet før han dro til Oxford.
Realiserte en gammel ide
Nå som studiet er gjennomført, deler Leer-Salvesen hvordan det har gått.
– Jeg har sammenliknet innsynslovgivningene blant annet for å se om det er gratis eller koster penger å få innsyn og om man må begrunne innsynsøknadene, sier Leer-Salvesen.
Oxford-fellowen har ikke bare sett på lovens ordlyd, men snakket med erfarne journalister for å sammenlikne hvordan lovene fungerer i praksis.
Ideen ble første gang til i 2006 da Leer-Salvesen var researcher på en dokumentarfilmen Et lite stykke Norge om norske selskapers engasjement i krig i utlandet. Verken Utenriksdepartementet, Næringsdepartementet eller Kværner selv ville dele informasjon Kværners daværende avtaler med den amerikanske militærbasen i Guantanamo, men US Navy, derimot, ga journalistene tilgang på tusenvis av sider med kontraktsdokumenter.
Det viste seg at Norge ikke scorer i topp i sammenligning med andre land. Norge mangler blant annet et sentralt klagesystem for avslag eller sanksjoner mot offentlig ansatte som bryter innsynslovgivningen. Samtidig er det jo gratis å søke innsyn i Norge og myndighetene har laget verktøy for at søknadene skal fungere og være enkle, forklarer Leer-Salvesen. Tyskland er blant landene som scoret bedre enn Norge.
Blir stadig mer aktuelt i fremtiden
Et generelt problem er kravet om at den som søker innsyn, må høre til i landet. Dette er noe blant annet Hellas og Malta har satt krav om. Men EU-land kan ikke nekte borgere av andre EU-land å søke innsyn. Det ble klart i en ny og rettskraftig dom fra Malta, forteller Leer-Salvesen. Det var en spansk organisasjon som hadde tatt sin innsynnsak til domstolene.
Spørsmålet om innsyn via andre land kan dessuten bli stadig mer aktuelt fremover, fordi stadig flere innsynsbegjæringer handler om tilgangene på algoritmer og rådata som ligger bak store språkmodeller, ofte kalt kunstig intelligens. Disse kan ofte befinne seg i mange land. Ett nylig eksempel Leer-Salvesen kom over i sitt studium, var graveprosjektet «Suspicion Machines». Gravejournalistkollektivet «Lighthouse Reports» og magasinet Wired hadde her søkt og innsyn i data som lå til grunn for en programvare som trygdeeetater i åtte europeiske land brukte for å identifsere potensielle trygdesvindlere. De søkte innsyn i åtte land og fikk til slutt dataene ut – fra byen Rotterdam i Nederland.
Nyttig klassediskusjon og god tilgang på kilder
Oppgaven til Leer-Salvesen er levert og vil derfor snart bli publisert av universitetet som «Journalist Fellow Papers». Det er felles for alle norske fellows som deltar på denne videreutdanningen.
– Det er ikke en forskningsartikkel, men jeg håper jeg har skrevet noe jeg håper bransjen vår kan bruke og at flere vil følge opp ideen om å bruke andre land som en brekkstang til mer innsyn, sier Leer-Salvesen.
Oppgaven blir tilgjengelig på Fritt Ords nettside.
Som fellow har han inngått i en internasjonal klasse sammen med yrkesaktive journalister fra 15 andre land. Instituttet hadde 27 fellows dette akademiske året. Årets gruppe talte blant annet folk fra Norge, Russland, Ukraina, Jordan, Myanmar, Japan, Sør-Sudan, India og Sør-Afrika. Klassen følger forelesninger og deltar sammen i seminarer, workshoper og ekskursjoner, samtidig som hver fellow løser sin egen oppgave individuelt.
– Gruppen fungerer veldig godt sammen. Vi er fra 15 ulike land og får mye tid til å diskutere problemene med perspektiver med våre ulike bakgrunner. Det er mye mer berikende enn jeg kunne forestille meg på forhånd. I alle andre arbeidsplasser har folk vært ganske like, som regel mest sørlendinger eller i hvert fall bare nordmenn med omtrent samme utdanning og bakgrunn, men sånn er det ikke her, sier han.
– At jeg jeg jobbet med dette på Reuters Institute, gjorde nok mange av ekspertkildene jeg kontaktet, var veldig villige til å bidra. Siden oppgaven publiseres på instituttet, vet alle som bidrar at materialet kan komme andre journalister til gode.
Et givende halvår personlig
Leer-Salvesen hadde lenge tenkt på å søke stipendet tidligere, men i 2023 hadde idéen hans modnet nok til å bli til en oppgave og så passet oppholdet bedre med privatlivet, siden hans to barn hans begge hadde flyttet hjemmefra. Han var også motivert av utsikten til å bo i et annet land et helt semester.
– Jeg har reist mye i livet, men aldri bodd i utlandet før, sier han.
– Erfaringen ble veldig bra. Oxford er jo en vakker by, og selv om Storbritannia er et land med utfordringer nå, er Oxford en velfungerende og litt annerledes del av landet. Oxford som by har så klart sine skyggesider. Det er for eksempel enorme klasseforskjeller.
– I Oxford blir det veldig tydelig at mange dører er åpne for alle. Universitetskortet mitt gir meg tilgang på mange deler av byen, som lokalbefolkningen ikke har, sier Leer-Salvesen, og i blant føles dette litt merkelig.
– Jeg har bodd i et område rundt byens bilfabrikk, i et strøk som rommer både middelklasse og arbeiderklasse. Jeg har syklet til instituttet hver dag, på et kvarter, og det er som å pendle to ulike verdener, sier han.
Uncomfortable Oxford og bøkenes by
Reuters Institute holder til i en gammel murvilla rett ved universitesparken. Det inngår som en del av Oxford-univeristetet, som er fordelt utover mange fakulteter, institutter og ulike bygninger over hele byen. Det er mange gåturer for turister som viser frem disse, og Leer-Salvesens favoritt har vært en litt uvanlig slik turisttur – «Uncomfortable Oxford».
– Den drives som alternativ guiding av en studentorganisajon, som viser frem noen av de mer kontroversielle donasjoner til skoler og institutter. Ved togstasjonen har for eksempel våpenhandleren Wafiq Said, som har stått bak opprustingen i SaudiArabia, fått sin egen lederutdanningsskole oppkalt etter seg.
Ikke minst har fellowen fått oppleve Oxford som bøkenes by.
–Jeg er veldig glad i bøker. Jeg anbefaler alle som kommer hit, å sette av masse tid til bokhandelen Blackwell’s på Broad Street og å skaffe seg kartet «The Librarys map of Oxford». Det er hundre små og store bibliotek bare i sentrum.
Om fellowen
Tarjei Leer-Salvesen har over 25 års erfaring som journalist, blant annet fra NRK Brennpunkt, Dagbladet, Klassekampen og Fædrelandsvennen, samt prosjektet Norwatch, og satt 6 år i Pressens offentlighetsutvalg. Han har skrevet eller bidratt i bøkene De modige – historier om varsling (2023), Søke sannhet – etikk og metode for forskere og journalister (2022), Innsyn i praksis (2021) og Arkivsøk for journalister (2016).
Tidligere mottakere av stipendet er:
2022: Hanne Østli Jakobsen, Morgenbladet
2021: Tor Kjetil Kristoffersen, nyhetsredaktør i Finnmark Dagblad
2020: Shazia Majid, journalist i VG
2019: Thea Storøy Elnan, journalist i Aftenposten
2018: Ingerid Salvesen, frilansjournalist
2017: Heidi Taksdal Skjeseth, utenriksjournalist i Dagsavisen
2016: Sidsel Dalen, frilansjournalist og forfatter
2015: Mah-Rukh Ali, tidligere nyhetsanker i TV2
2014: Mikal Hverven Hem og Knut Erik Holm. Hem er frilansjournalist og forfatter, Holm var utenrikssjef i NRK.
Hver fellow har valgt sitt eget tema. Kristoffersen så for eksempel på hvordan samer presenteres i norske medier sammenliknet med hvordan urfolk i Canada, Majid på rollen til etniske minoritetskvinner i nyhetene og Østli Jakobsen, som er forskningsjournalist, på kildebruk og forskningsjournalistiske strategier i norsk presse under dekningen av debatten om senvirkninger etter Covid 19.
Om stipendet
Alt om neste stipend, kan du lese her.
Det er Reuters Institute for the Study of Journalism ved Oxford som velger ut kandidaten blant de norske journalistene som søker.
Vil du ha oppdaterte nyheter fra Fritt Ord om våre stilend, eventer, søknadsfrister med mer? Abonner på vårt gratis nyhetsbrev.
