Seminar om ytringsfrihet på Stortinget: – Slutt å snakke om de teknologiske plattformer som om vi var i blinde krefters vold
– Det er mulig å regulere også teknologiske plattformer, sa tidligere kulturminister Trine Skei Grande da Stortingets presidentskap inviterte til seminar om ytringsfrihet 19. november 2024.
– Vi er ikke i de blinde krefters vold.
For å verne ytringsfriheten i en digital tidsalder er det viktig å tørre å regulere de internasjonale teknologiske plattformene og de sosiale mediene, og å være på vakt overfor de negative effektene av kunstig intelligens og deepfakes.
Hvordan er det å ytre seg i det politiske Norge i dag vs. før? Hemmer eller fremmer den teknologiske utviklingen fri ytring? Hvordan påvirker utviklingen i Europa Norge?
Dette var blant spørsmålene tre paneler med politikere og journalister og tre sett med innledere og politikere drøftet og ga svar på i et seminar om ytringsfrihetenes kår tirsdag 19. november.
Seminaret ble holdt i anledning Fritt Ords 50-årsjubileum og 25-årsmarkeringen for den første ytringsfrihetskommisjonen i Norge.
Se hele seminaret i opptak
Ytringsfriheten har vært under press
– Det står dessverre ikke bra til med ytringsfriheten i verden, innledet stortingspresident Masud Gharahkhani dystert.
Han pekte blant annet på Iran, der han selv er født. Gharahkhani sa ytringsfrihet er sentral både for at den enkelte skal føle seg fri og for å bygge gode demokratier og best mulige samfunn.
Styreleder i Fritt Ord, Grete Brochmann, fulgte opp med å poengtere at over tid har selve ytringsfriheten “blitt et kontroversielt tema”, både i Norge og andre land.
– Ytringsfriheten er omgitt av mye uro, blant annet skjerpede religiøse konflikter.
Hun understreket at det er viktig å være prinsipiell om hvilke ytringer som skal være lov og hva som iblant skal begrenses, og ikke la dette avhenge av hvor man står i den enkelte debatt.
Leder av den andre norske ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum, minnet om at “vilkårene for ytringsfrihet i Norge er gode”.
– Det var hovedkonklusjonen i vår rapport. Den kom som en overraskelse på verdens mest demokratiske og pressefrie land. På det tidspunktet hadde debatten i Norge dratt av gårde fra fakta, og det fantes knapt forskning på de gode sidene ved den revolusjonære endringen som har skjedd i Norge på ytringsfrihetsfeltet siden den første kommisjonen.
Særlig rammevilkårene er gode, minnet Stavrum om, med blant annet et godt lovverk, offentlig innsyn, gode digitale ferdigheter og gode leseferdigheter.
Stavrum advarte derfor mot en ukultur for å tro at vi mangler ytringsfrihet.
– Men alle samfunn kan forbedres. For Norge handler det om hvordan vi kan fortsette å være et fyrtårn. Vår tids prøvelser er derfor psykososiale. Dette er det viktig å ta på alvor. Både hvordan vi tror vi har det og hvordan vi har det, vil påvirke vår vilje til å regulere og å straffe, sa hun.
– Staten har ikke ansvar for vår ytringsfrihet. Den skal legge til rette for den. Det er viktig å minne om at ytringsfrihet er en menneskerett, ikke bare en grunnlovsrettighet. Men vi mener toleranse og mangfold bør være med i begrunnelsen for ytringsfriheten. Det forslaget har vi fått mye gehør for i høringsrunden.
Selv en ytringsfrihetstremist vil regulere teknologiske plattformer
Et tema som både Carl I. Hagen (FrP), Trine Skei Grande (V) og Seher Aydar (Rødt) kunne enes om, var regulering av de digitale plattformene. De påpekte fordelene ved at det politiske Norge kan være rykende uenig, men diskutere anstendig, og betydningen av fysiske møter for å få til dette, versus å fyre hverandre opp i digitale flater.
– Jeg har utfordret folk som har skrevet ubehagelige ting på sosiale medier til å lese det opp for meg, sa Grande, og det klarer de ikke.
Aydar brukte seg og sitt forhold til Hagen som et personlig eksempel.
– Jeg er jo vokst opp med å se deg i avisen. Jeg hadde meninger om deg og følte at du hadde meninger om meg. Men her på Stortinget har vi møtt hverandre med respekt. Vi har sittet i samme komité, og ja – vi har til og med stått sammen i mindretall, sa Aydar.
– Det gjelder iblant å se menneskene, å se forbi overskriftene.
Til og med den selverklærte «ytringsfrihetsekstremisten» Carl I. Hagen mente at norske myndigheter er for tilbakeholdne med å regulere sosiale medier.
– Det er klart det er ille når noen skriver noe på Facebook og blir kastet ut av Facebook, men aldri får svar på hvorfor, sa han.
– Det er jo litt fælt at jeg, av alle, skal ønske regulering, men det gjør jeg faktisk, sa partiveteranen fra Fremskrittspartiet.
Han trakk sammenlikninger mellom ytringsrommet den gang han var politikkens outsider og i dag.
Abdiserer for lett og bør regulere
Venstres Skei Grande, som i dag leder Forleggerforeningen og som kulturminister tok til initiativ til den andre ytringsfrihetskommisjonen, mente også at de folkevalgte ofte “abdiserer i møte med de store plattformene”.
– Slutt å snakke som om det er å være i de blinde krefters vold. De sa i sin tid at det ikke var mulig å sette moms på tjenester, men nå har vi det. Det er også mulig å regulere teknologiske plattformer, sa Skei Grande.
Slimåler og statsfiender – presse-og ytringsfrihet under press i Europa
Gravejournalist i Direkt36 og redaktør i Vsquare.org Szabolcs Panyi (Ungarn) og sjefredaktør i SME daily Beata Balogova (Slovakia) diskuterte ytringsfriheten i Sentral- og Øst-Europa med Lise Christoffersen (A) og Siv Mossleth (Sp), med journalist Amund Trellevik som moderator.
– Vi er begge land med en kort historie som frie demokratier og en åpen presse. Statsministeren vår, Viktor Orban, ser på media som en del av det politiske partisystemet som han bør kontrollere, forklarte Panyi.
I dag, sa Panyi, kan Orban instruere de store mediene ukentlig om hva de skal skrive – og ikke skrive. Balogova sa at den slovakiske statsministeren, Róbert Fico, følger samme oppskrift som Orban, og begge de to autoritære regimene motarbeider aktivt den frie pressen.
Balogova sier hun har blitt kalt både “statsfiende”, “prostituert” og “slimål” av myndighetene, mens Panyi har blitt tildelt alle slags merkelapper fra “CIA-agent” til “homo-lobbyist”. Det er prisen for å være kritisk og uavhengig, sa de.
– I Ungarn kan ikke mediene lenger skrive fritt. Det kan de fortsatt i Slovakia, men Fico har ikke gitt intervjuer på 15 år og bygger sitt eget medie-imperium for å slippe å forholde seg til den frie pressen.
Balogova advarte om hvordan denne oppskriften kan brukes av andre sterke ledere slik at mønsteret kan gjenta seg i andre land, til og med i Norge.
– Kanskje noen her kan bli inspirert en dag, òg.
– Autoritære regimer er som en smittsom sykdom. Hvis én stat får autokrati, kan det raskt bli flere, utfylte Mosslet.
Men da han ble spurt om Norge kan bidra økonomisk, svarte Panyi at penger fra utlandet ikke løser utfordringene i Ungarn.
– Jeg var veldig glad for den moralske støtten fra nordiske kolleger da det ble avslørt at jeg var utsatt for overvåking gjennom systemet Pegasus. Men frie medier kan ikke lene seg på utenlandske investorer eller donorer. Valget i USA viser det. Vi må stole på våre egne lesere og overbevise dem om at uavhengig journalistikk er viktig for dem.
Teknologi og ytringsfrihet
Teknologioptimismen er over
Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Kjersti Thorbjørnsrud, pekte på hvor tidlig ute, men også hvor optimistiske og ukritiske mange aktører i Norge har vært etter at vi fikk smarttelefoner på midten av 00-tallet. Det utgjorde et stort skille i teknologihistorien vår, også etter hvert som sosiale medier kom på banen. Vi fikk, i rekkefølge, både Facebook, YouTube, Snapchat, Instagram og TikTok.
– Det var teknologioptimismens tid. I ettertid er det ganske slående. PST var den første sikkerhetstjenesten i verden på Facebook. Politiet gikk raskt ut på Twitter. Alle de store statsrådene og departementene skulle være til stede – uten å tenke mye på vilkår, personvern, premisser for spredning eller hvordan disse plattformene faktisk var kontrollert, sa Thorbjørnsrud.
Hun minnet om de grunnleggende elementene i ytringsfriheten. Videre advarte hun mot at deler av infrastrukturen i informasjonsfriheten i dag er hemmelig, ettersom eierskapet ligger i globale, private selskaper.
Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, et uavhengig organ som utreder spørsmål for Stortinget, minnet om at sannhet og fakta fort kommer på vikende front i det digitale.
Tennøe snakket om “den politiske sprengkraften” i både kunstig intelligens og deepfake, siden både løgn og det fiktive har en fordel (“liars divident”) overfor det faktiske når ting først går viralt. Eksemplene står i kø, fra statsminister Mette Fredriksen i Danmark, som ifølge AI-genererte poster ville avvikle julen, til flere videoer i valgkampen mellom Kamala Harris og Donald Trump i USA.
Skillelinjen mellom satire og propaganda kan tidvis være stiplete.
– Villedende KI-generert informasjon påvirket ikke selve utfallet, men skrudde opp tonen i den amerikanske debatten, sa Tennøe.
Det kan også i Norge være vanskelig å vite når fremmede makter står bak poster.
– Generativ kunstig intelligens kan turbolade budskap fra aktører utenfra, og Norge bør etablere et råd som følger med på desinformasjon fra utenlandske aktører, sa Tennøe.
Teknologirådet hadde følgende råd til de folkevalgte for å unngå at teknologien ødelegger for ordskiftet i norsk politikk:
- Lag regler for KI-generert innhold
- Til partiene: Lag regler for kunstig intelligens i valgkampen
- Oppskaler innsatsen for faktasjekken
- Opprett et psykologisk forsvar
Norge kan går foran for mer åpenhet
I en debatt mellom politikere fra Stortingets teknogruppe – visepresident Svein Harberg (H), Marit Knutsdatter Strand (Sp) og Grunde Almeland (V) – minnet Almeland om at mye faktisk er regulert, og viste blant annet til EUs Digital Services Act.
– Det er veldig viktig å ikke prate om det som at det ikke er regulert. Men vi kan gjøre tilpasninger og lære av erfaringen med GDPR. Da fikk vi veldig riktige regler, etter Venstres syn, men de var vanskelige å følge, sa han.
Harberg var opptatt av åpenhet og håper ar Norge kan være i front på dette, også teknologisk.
– Et miljø i Norge utvikler nå en kunstig intelligens som er uten såkalte svarte bokser og er helt åpen, slik at ingen kan patentere den. Da sikrer vi åpenheten som skal til, sa han.