– Norske lesere styrer ikke unna nyheter om politikk
Sammenliknet med mange andre land styrer norske lesere ikke unna nyheter om politikk. Det viser ny forskning presentert på seminar hos Fritt Ord. Tallene viser også at TikTok fosser frem som en nyhetskilde for nyhetsbrukere under 24 år.
Nesten hver fjerde nordmann unngår aktivt nyheter ofte eller noen ganger. De kutter ned bruk, unngår visse kanaler, slår av varsler eller unngår temaer, ikke minst krigen i Ukraina og klimakrisen. Det viser 2023-utgaven av Reuters Institute Digital News Report som er delfinansiert av Fritt Ord.
Men i motsetning til mange andre land i verden, skyr ikke norske lesere unna nyheter om nasjonal (norsk) politikk. Det sa stipendiat i medievitenskap ved UiB Janne Biedilæ Bjørgan på et frokostseminar hos Fritt Ord 23. august.
Den norske pressen lykkes
– Det er en honnør til norske journalister i disse tallene. Dere har fått det til, sa hun, henvendt til journalistene i salen. Mange av dem står midt i en valgkampdekning.
– Hvis Norge hadde hatt sånne tall som for eksempel Storbritannia, der 41 prosent unnviker nyheter, hadde jeg vært mer bekymret på vegne av mediene, sa hun.
Bjørgan har arbeidet med den norske delen av undersøkelsen, som kan leses på Fritt Ord og UiB.
Kamp mellom sosiale og redaktørstyrte medier
På seminaret beskrev Bjørgan også hva forskningen avdekker om tautrekkingen mellom redaktørstyrte medier og sosiale medieplattformer, om folks oppmerksomhet. Nesten hver tredje nordmann har for eksempel Facebook som del av sin nyhetsdiett og unge lesere bruker i stigende bruke grad Snapchat og TikTok.
– Spesielt interessant i 2023 er endringen for TikTok, sa Bjørgan. For fire år siden utgjorde TikTok bare fire prosent av kildene til nyheter for folk fra 18 til 24 år. Nå er det 24 prosent.
TikTok skaper fortellerstil
Å nå unge er en av våre hovedutfordringer, bekreftet utviklingsredaktør Øyvind Brenne i VG i en forberedt kommentar til rapportens funn.
– Våre lesere over 55 år som er fornøyd, vil sikkert være fornøyd livet ut, sa Brenne. Men VG vil ikke hvile på laurbærene fra forskningen som viser at norske medier nyter godt av stabilt høye lesertall, høy betalingsvilje og høy tillit.
– De unge bruker internett annerledes og er vant til å få stoff mye mer visuelt. TikTok er i dag den ledende fortellerteknikken i verden. Det kan man like eller ikke like, men vi må adoptere den måten å fortelle historier på på våre flater hvis folk skal fortsette å bruke oss, sa han.
Han forsvarte også de nye kortversjonene av artikler, som ChatGPT skriver.
– Mange unge bruker disse, sa han, men det betyr ikke at de bare dropper den lange saken. Tvertimot blir mange lenger i sakene siden boksene fungerer mer som introduksjoner enn kortversjoner.
Her kan du se Bjørgans presentasjon av Reuters-rapporten og Brennes kommentar.
Gravejournalister kan lære av skatteparadisene
På frokostseminaret 23. august presenterte dessuten journalist Tarjei Leer-Salvesen sine funn etter å ha fordypet seg i innsynslover verden over, som fellow våren 2023 ved Reuters Institute med stipend fra Fritt Ord.
Nytt stipend har søknadsfrist 4. september.
– Finansbransjen har lenge utnyttet ulike lands lovgivning til å finne skatteparadiser og drive hemmelighold, slik gode graveprosjekter som Panama Papers, Paradise Papers, SwissLeaks og LuxLeaks har avslørt. Men gravejournalister kan bruke samme metode til faktisk å oppnå åpenhet i stedet for hemmelighold, sa han på Fritt Ords seminar.
Leer-Salvesen har studert 136 ulike lands åpenhet-og innsynslover og lett etter hullene og mulighetene som gir journalister bedre tilgang til offentlige dokumenter. Han presenterte blant annet et interaktivt kart.
Norge på 81ste plass
– På papiret, i ren lovtekst, har Afghanistan og Mexico noen av verdens mest åpne samfunn, men jeg har også sett på faktisk praksis, sa Leer-Salvesen.
På papiret havner Norge på 81. plass blant 130 land, men i praksis har Norge blant annet gode tekniske og kostnadsfrie løsninger for den som søker.
– Jeg håper norske journalister vil bruke mulighetene som ligger i andre lands innsynslover og ikke minst Århuskonvensjonen, sa han og viste til vellykkede eksempler, som en kartlegging av politiske uenigheter rundt EUs grensepolitistyrke og av EU-landenes avfallshåndtering, som Fritt Ord har vært med å støtte. "
Rapporten kan du lese her.
Innsynsprosjekt Oxford
Presentasjonen hans 23. august kan du se her.
Mer om innsynslovprosjektet i Fritt Ords intervju med fellowen sommeren 2023.
Vil du nyheter om Fritt Ords arrangementer og andre nyheter? Abonner på vårt gratis nyhetsbrev.