Frie stemmer – Alle skal få dele meningene sine, men skal alle meninger veie likt?

2. juli 2024

Ayesha Wolasmal, bistandsarbeider og forfatter, ser med stor bekymring på at ytringsfriheten kan brukes til å sette ulike grupper opp mot hverandre.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

I møte med Taliban er det naturlig med selvsensur, rett og slett for å komme til enighet rundt betente temaer. Under et lukket møte med humanitære aktører og lokale Taliban-ledere fikk jeg muligheten til å snakke til en forsamling bestående av bare menn. Kvinnelige ansatte var for lengst sendt hjem etter arbeidsforbudet fra den øverste Taliban-lederen. Jeg ble vist bort til talerstolen. Åpningsreplikken min var “Kjære søstre og brødre, jeg mener brødre, søstrene er jo bortvist og verken her eller en del av landets fremtid”. Der og da ble det veldig viktig for meg å påpeke det absurde fraværet av kvinner. At jeg som kvinne fikk stå bak talerstolen medførte et større ansvar. Å gi en stemme til de som ble fratatt sin.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Det er et stort meningsmangfold i Norge. De aller fleste slipper til med meningene sine. Mediene er tilgjengelig for de som ønsker. Ingen opplever at meningene deres kan føre til politisk forfølgelse og fengselsstraffer. Norge er det tryggeste landet for journalister, sivilsamfunn og politiske aktivister.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Selv om folk flest har friheten til å mene og ytre seg i Norge opplever jeg at fremveksten av sosiale medier bidrar til ekkokammer og fremveksten av falske nyheter og konspirasjonsteorier. Jeg ser også med stor bekymring på at ytringsfriheten i noen tilfeller kan bli brukt til å sette ulike grupper opp mot hverandre. Alle skal få dele meningene sine, men skal alle meninger veie likt? Takhøyden er stort sett stor, men dersom man bryter med det etablerte synet på betente temaer som klima, utenrikspolitikk, religion og innvandring kan det føre til både en ubevisst og bevisst knebling av meningsmotstandere.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Målrettede angrep på journalister i verden krever mer søkelys, solidaritet og mobilisering. Uten uavhengig journalistikk er vi så godt som blinde. Angrepene på journalister i Gaza er et eksempel på en uttalt strategi som har som mål å ramme sannhetsvitnene på bakken når behovet for pressedekning og rapportering er viktigere enn noensinne.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av fremover?

I Norge er mediene altfor konsensusorienterte i utenrikspolitiske spørsmål. Jeg ser gjerne at Fritt Ord prioriterer prosjekter som går mer i dybden på våre utenrikspolitiske valg og hva disse valgene fører til globalt. Norge gjør mye bra i verden og politikere er ofte først ute med å dele gladnyhetene. Men pressedekningen bør ikke stanse der. Vi må ha mer kritisk utenriksjournalistikk der flere sider av en sak blir nøye ettergått. Jeg håper også at Fritt Ord støtter prosjekter for utviklingen og utvidelsen av politisk satire som sjanger i Norge.

Foto av Wolasmal: Sturlason

Nyheter

Fake og fakta og alt imellom: Seminar for lærere i videregående skole

13. oktober 2024

Fredag 1. november kl 9-15.
Sted: Fritt Ords lokaler i Oslo
For lærere over hele landet – Fritt Ord tilbyr seg å dekke reiseutgifter.

Tora Bakke Håndlykken

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, om ytringsfrihetens rammer

12. oktober 2024

– Som redaktør opplever jeg daglig hvor viktig ytringsfriheten er, men frykter vi innskrenker allerede opparbeidede rammer med stadige små skritt. Et eksempel er retten til å demonstrere eller flagge for eksempel under Pride – sammen retten til å ikke delta i kollektive i ytringer. Det sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken.

Frie stemmer – 22. juli var det største angrepet på ytringsfrihet i Norge siden andre verdenskrig

6. oktober 2024

Generalsekretær i Norsk PEN og leder av Nobel-komitéen Jørgen Frydnes var daglig leder på Utøya i 12 år.
– Utøya ble gjenreist fordi vi klarte å snakke sammen. Gjennom smerte, sinne og fortvilelse og dialog, har vi skapt en historie om håp, ikke frykt.

«Skal hilse fra naturen» reiser natur-Norge rundt med debattmøter – Nye tildelinger september 2024

2. oktober 2024

Dokumentarfilmen «Skal hilse fra naturen» har premiere neste uke. Lanseringen av filmen, med debattmøter og spesialvisninger rundt om i landet, om blant annet taretråling på Runde og gruvedumping i Førdefjorden, har fått støtte av Fritt Ord. Det får også regissør Ragnhild Nøst Bergem, som nylig vant Gullruten for beste dokumentarfilm, til å utvikle sitt neste dokumentarprosjekt, «Hjerteslag». Kunstner Ayman Alazraq har fått støtte til prosjektet «Palestine-Norway Archive Collections». Tegneserieforfatteren Thor Isak Ringsbu skal skape et Oslo i år 2137, der KI styret landet som et diktatur.

Se alle nye tildelinger i september 2024 her.