Fritt Ord feirer 50 år i 2024 og fremhever viktigheten av ytringsfrihet gjennom mange forskjellige stemmer, både norske og internasjonale.
I serien «Frie stemmer» spør vi et utvalg personer i Norge og utlandet om deres forhold til ytringsfrihet.
Vi vil publisere nye intervjuer jevnlig gjennom sommeren og høsten.
Nedenfor kan du lese intervjuene i vår serie.
– Som redaktør opplever jeg daglig hvor viktig ytringsfriheten er, men frykter vi innskrenker allerede opparbeidede rammer med stadige små skritt. Et eksempel er retten til å demonstrere eller flagge for eksempel under Pride – sammen retten til å ikke delta i kollektive i ytringer. Det sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken.
Generalsekretær i Norsk PEN og leder av Nobel-komitéen Jørgen Frydnes var daglig leder på Utøya i 12 år.
– Utøya ble gjenreist fordi vi klarte å snakke sammen. Gjennom smerte, sinne og fortvilelse og dialog, har vi skapt en historie om håp, ikke frykt.
Teaterregissør Tani Dibasey sier Norge har brukt sin ytringsfrihet til å protestere mot de store institusjonsteatrene. – Norge har mer ytringsfrihet enn de fleste, men friheten er likevel “rasistisk, aktivt undertrykkende og diskriminerende”, sier han. – Svarte stemmer blir trivialisert, ikke minst i scenekunsten.
Modell Jenny Sinkaberg brukte ytringsfriheten sin til å inspirere andre til å bære palestinaskjerf med bunaden sin på 17. mai.
– Det er lett å ta ytringsfriheten for gitt, sier hun. – Barn bør lære om ytringsfrihet tidlig, så flere tør uttale seg om temaer som de brenner for, i det offentlige rom, rundt middagsbordet, i vennegjengen og på skolen.
– Satireteiknarar er, slik eg ser det, spesielt utsett for å bli tolka i verste meining, sier Clement.
Anders Fitje, lektor ved Firda videregående skole, lærer flittig vekk hvordan man lager egne konspirasjonsteorier.
Hege Vadstein og Paul Brady driver det uavhengige bladet og nettmagasinet Torggata Blad. De står midt oppi et kunstnerisk ytringsfrihetsdilemma i Nürnberg.
Kunstner Tonje Gjevjon sier det er lett å heie på ytringsfrihet når alle er enige, men det er de som går mot flertallet som merker i hvilken grad ytringsfriheten gjelder. Selv har hun møtt mye motbør for å ytre seg tydelig i transdebatten.
– For å beholde ytringsfriheten må man benytte seg av den for alt den er verdt. De som ikke bruker den, gir den fra seg, sier Gjevjon.
Anna-Sabina Soggiu, sosionom og forfatter, har som AUF-er talt Ap-statsministeren imot uten at det har hatt større konsekvenser enn “hett i kommentarfeltet”, men frykter ytringsklimaet begrenses når vi står i kriser.
– I forbindelse med krigen i Ukraina har jeg hørt myndighetene oppfordre oss alle til å følge med på våre medborgere. Jeg tror slike tendenser er farlige
Thomas Nilsen, redaktør for Barents Observer, har kjempet mot både FSB-sensur og forsøk på sensur fra nordnorske politikere. Han mener vi i større grad må fremme minoritetsstemmer.
Renold T. Christopher ga nylig ut en podkastserie om å fortelle sin tamilske familie at han er homofil. Han fryktet tilbakemeldingene, men har blitt positivt overrasket.
Gerard Ryle, en irsk-australsk gravejournalist og direktør for International Consortium of Investigative Journalists, har ledet prosjekter som har ført til at fire statsministere har måttet gå av. Han ledet de største journalistsamarbeidene i verden: Offshore Leaks, Panama Papers, Paradise Papers, Implant Files, FinCEN Files og Pandora Papers. De bygger alle på prinsippene i ytringsfriheten, sier han.
Anne Kristin Undlien er biblioteksjef ved Kristiansand Folkebibliotek. Det ble sak i lokalavisen da hun sist brukte ytringsfriheten.
Inga Strümke, forfatter og teknologi-forsker, mener ytringsfriheten på arbeidsplassen er truet, ikke minst i taushetsavtalene i Big Tech.
Maja Sojtaric, politisk redaktør i Nordlys, vil dyrke dissensen og advarer mot å se minoritetsstemmer som unisone. – Men de som skal kritiseres, makthaverne, har bidratt til et samfunn der kritikk ikke utøves nok, sier hun.
Clemens Saers er pensjonert lærer og ble i 2014 skadet for livet av en elev. Han synes takhøyden for ytringer har senket seg betraktelig de siste årene.
Per Christian Selmer-Anderssen, journalist og teaterkritiker, synes ytringsfriheten blomstrer godt i hans hjørne av offentligheten.
Hans anmeldelse av teaterstykket Ways of Seeing i 2018 fulgte ham i mange år etterpå.
Chro Borhan, dialogekspert ved Nobels Fredssenter, mener latterliggjøring av synspunkter gjør at vi går glipp av løsninger på utfordringer vi står i.
Maren Sæbø, journalist, kommentator og redaktør, synes norske journalister bør bruke den gode ytringsfrihetssituasjonen i Norge, til å hjelpe journalister i andre land, som ikke har de samme rettighetene.
Kampen for ytringsfriheten til offentlig ansatte er glemt, mener gravejournalist Tarjei Leer-Salvesen. I hans eget yrkesliv kom ytringsfriheten på spissen da han var med å lage dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge».
Nancy Lystad Herz, forfatter og sosiolog og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, synes det er problematisk at enkeltpersoner ikke orker å ytre seg offentlig lenger på grunn av hets.
Anders Hammer, journalist og dokumentarfilmskaper, mener offentligheten har et underskudd på stemmer fra arbeiderklassen – og ikke «kulturell middelklasse med påtatte a-endinger».
Ingvil Giske, regissør og produsent, mener vi ikke øver oss nok på å være prinsipielle med ytringsfriheten.
Martin Bergesen, frilansjournalist og spillanmelder, lærte tidlig om ytringsfriheten i drøyhetens navn.
Ayesha Wolasmal, bistandsarbeider og forfatter, ser med stor bekymring på at ytringsfriheten kan brukes til å sette ulike grupper opp mot hverandre.