Frie stemmer Biblioteksjefen brukte ytringsfrihet til å sukke om foreldrejuks på Facebook
Anne Kristin Undlien er biblioteksjef ved Kristiansand Folkebibliotek. Det ble sak i lokalavisen da hun sist brukte ytringsfriheten.
Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg.
Sist gang jeg følte at jeg benyttet meg av min ytringsfrihet, var på Facebook forrige uke. Da skrev jeg dette: “Juksemaker pipelort! Foreldre som kommer på biblioteket og skal ha Sommerlespremier herfra til evigheten fordi deres barn på mystisk vis har rundet HELE sommerles – samtlige nivåer – i løpet av mindre enn et døgn siden Sommerles startet. Det er fysisk umulig å runde konkurransen så raskt. Dere gjør barnet deres en bjørnetjeneste. Konkurransen bygger på tillit. Fra Hakkebakkeskogen: Kaker som man har stjålet, smaker vondt.” Det var jo en liten filleting, men vi synes jo det var dumt, vi på biblioteket.
Og jeg brukte ytringsfriheten til å gjøre noe man ikke så ofte gjør som kundebehandler, påpekte en feil kunden gjorde.
Jeg fikk mest positive reaksjoner, men også noen negative.
Sjefen min sa dette måtte være innafor.
Det ble faktisk en liten avissak i lokalavisa basert på den facebookoppdateringen.
Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
Vi kan kanskje være litt vel redde for å virke snobbete og “fine på det” (Janteloven), men styrken ved det er at veldig mange har en grunnleggende respekt for hverandre, uavhengig av bakgrunn.
Vi er kjent for at vi i stor grad har tillit til våre medmennesker, og vi har nok en grunnleggende tro på at de fleste vil oss vel.
Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?
Undersøkelser viser at digital mobbing i størst grad rammer muslimer og kvinner, så dersom du er kvinne og muslim, så skal du være ganske tøff for å stå opp for deg selv og det du mener er rett. Skeive rammes også, spesielt i min landsdel, dessverre. Generelt er det slik at mye av det som er ille, skjer på nettet eller via mobilen.
Politikerforakten er ille, spesielt når vi ser at mange unge trekker seg ut av politikken på grunn av sjikane og mobbing. Det er naturlig å reagere med taushet på hetsen, og det fremmer jo ikke ytringsfriheten.
Internasjonalt blir jeg mer og mer redd for falske nyheter, trollfabrikker og et fordreid virkelighetsbilde. Når alt blir så forkvaklet, så er det naturlig å bare melde seg ut av hele samfunnslivet og diskusjonen.
Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
Det er vanskelig å peke på én ytringsfrihetskamp som den glemte kampen. Men det å få fram et nyansert bilde av ytringsfrihetskampene – hva de egentlig betyr og hvorfor det blir så høy temperatur, det er viktig.
Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?
Jeg synes det er viktig å satse på de unge – det er de som er framtida, og det er de som, i hvert fall i lokalpolitikken, ofte blir “slått ned” av de eldre. Her handler det både om å tørre å stå fram, og om å lære hvordan man tør på en ryddig måte. Og ikke minst å feile, reise seg og gå videre. Jeg synes også det er viktig at Fritt Ord følger godt med på den teknologiske utviklingen både på sosiale medier og kunstig intelligens.
Teknologien legger ofte premisser, mens jussen og etiske refleksjoner løper etter.
Her er det virkelig viktig å følge godt med.