Frie stemmer – Norge mangler stemmene til folk som faktisk har dårlig råd

14. juli 2024

Anders Hammer, journalist og dokumentarfilmskaper, mener offentligheten har et underskudd på stemmer fra arbeiderklassen – og ikke «kulturell middelklasse med påtatte a-endinger».

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Etter at Taliban tok over igjen i Afghanistan i august 2021, ble jeg pågrepet og banket flere ganger da jeg filmet kvinner som demonstrerte i gatene. I arrest så jeg se hvordan afghanske aktivister og journalister ble utsatt for en mer brutal behandling enn meg selv. Jeg har fortalt offentlig om disse førstehåndserfaringene som et bidrag til å dokumentere mangelen på pressefrihet i landet. Jeg så på det som et nødvendig tillegg til dokumentarfilmen «The Takeover», som jeg har laget om kvinners situasjon i dagens Afghanistan.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Etter å ha arbeidet i konfliktområder de siste 17 årene, er jeg overbevist om at vi står relativt fritt til å ytre oss her sammenliknet med hvilket som helst annet land. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke kan bli bedre.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Norge har et underskudd på stemmer i offentligheten fra arbeiderklassen.

Og da mener jeg mennesker som virkelig har følt hvordan det er å ha dårlig råd og ikke representanter for den kulturelle middelklassen med påtatte a-endinger.

På verdensbasis blir stadig flere land autoritære, og stadig flere mennesker står i fare for å bli straffet for å utøve menneskerettighetene.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Jeg har tro på at journalister kan skape oppmerksomhet og debatt rundt globale menneskerettighetsspørsmål som igjen fører til endringer. Utenriksjournalistikken og dokumentarjournalistikken fra utlandet er blitt nedprioritert i løpet av de 24 årene jeg har vært i yrket.

Men jeg er overbevist om at autentiske skildringer av livet for aktivister i Palestina, Kongo, Indonesia og resten av verden kan føre til forbedringer.

Det er bare dyrere og mer tidkrevende enn annen type journalistikk.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Vi er inne i en rar periode der deler av mediene framstår som desperate i jakten på unge.

Alt måles også, og det kan virke som om det settes likhetstegn mellom kvalitet og antall lesere, seere og lyttere. Fritt Ord har vært enestående i støtten til utvikling av norsk dokumentarjournalistikk. Og jeg håper at stiftelsen viderefører dette arbeidet, og at den også fortsetter med å utvikle støtten til utenlandske journalister som dekker konflikt og trusler mot demokratiet.

Dokumentarfilmskaper Anders Hammer i 2021. Foto: Mimsy Møller /NTB

Nyheter

Forslag til Fritt Ords Pris 2025

2. januar 2025

Fritt Ord mottar gjerne forslag til aktuelle kandidater til Fritt Ords Pris.

Filmen «Håpløs mor» om et tabu – Jeg ville bare rømme fra familien min. Nye tildelinger i desember 2024

9. januar 2025

Regissør Bente Johanne Moe og Fotspor Film har fått støtte til dokumentarfilmen «Håpløs mor» om det skambelagte tabuet fødselsdepresjon.
– Filmen skal bidra til større åpenhet, sier Moe.

Her er listen over nye tildelinger fra Fritt Ord i desember 2024, til søknader om kr 100 000 eller mindre.

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.