Frie stemmer KI-forsker Inga Strümke: – Debatten om «Smittestopp» vitnet om at viktige stemmer i praksis holdes utenfor

11. august 2024

Inga Strümke, forfatter og teknologi-forsker, mener ytringsfriheten på arbeidsplassen er truet, ikke minst i taushetsavtalene i Big Tech.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Debatten rundt den norske smittesporingsappen “Smittestopp”. Jeg har lenge ment at vi må bli flinkere i Norge til å bruke våre data til å løse våre problemer, særlig gitt at internasjonale selskaper allerede samler inn og profitterer på mye av de samme dataene.

Debatten som oppstod særlig i det norske IT-miljøet var knallhard, og jeg opplevde alt fra voldtektstrusler på Twitter til at min daværende arbeidsgiver ble sammenliknet med Holocaust.

Debatten var knallhard, og det verste var kanskje at flere tok kontakt med meg for å si at de syns jeg var “modig”, og takket meg for at jeg “orket å stå i debatten”. Det vitner om et klima der viktige stemmer i praksis blir holdt utenfor.

En samfunnsdebatt er ikke noe man skal måtte tåle, men jeg skulle likevel ønske at flere orket å ytre seg.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Pressefriheten og vår aktive beskyttelse mot hat og trusler. For bare noen dager siden ville jeg også sagt at vi nordmenn er et tolerant folk, før en god venninne gjorde meg oppmerksom på at vi er tolerante innenfor veldig snevre rammer. Jeg har siden den gang prøvd å finne en indeks som måler toleranseindikatorer for ulike land, men ikke klart å finne noe.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Toleranseparadokset. Altså: Hvis et samfunn er tolerant også mot de intolerante, vil intoleransen til slutt dominere, og eliminere de tolerante og med dem toleransen.

For å ivareta et tolerant samfunn, som jeg mener er en del av grunnmuren ytringsfriheten står på, kan det hende at eneste utvei er å være intolerant mot intoleranse. Dette er bokstavelig talt et paradoks, siden toleranse var det vi ønsket å fremme og beskytte.

Som alle vanskelige problemer har dette blitt analysert av minst én filosof, og det kan godt hende at vi ikke finner noe bedre svar enn det Karl Popper klarte å tenke seg frem til.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Taushetsavtalene arbeidstakere i store teknologiselskaper må signere. Mye av forskningsfronten innen kunstig intelligens drives frem av kommersielle selskaper som ikke opplyser samfunnet om hva de forsker på og jobber med. Ansatte i disse selskapene er ofte juridisk hindret fra å dele sine opplevelser og bekymringer, og

for meg skurrer det at ytringsfriheten er en rett man kan selge i bytte mot en attraktiv jobb.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Ikke forveksle ytringsfrihet med krav på ytringsrom. Ytringsfrihet kan brukes som våpen, f.eks. når representanter for majoritetsholdningen setter den opp mot diskrimineringsvern. Helt konkret: Jeg mener midler bør deles ut til representanter for minoriteter på en måte som skaper balanse opp mot representanter for majoriteten, særlig når sistnevnte gruppes ytringer går på bekostning av minoriteten.

Nyheter

Fake og fakta og alt imellom: Seminar for lærere i videregående skole

13. oktober 2024

Fredag 1. november kl 9-15.
Sted: Fritt Ords lokaler i Oslo
For lærere over hele landet – Fritt Ord tilbyr seg å dekke reiseutgifter.

Tora Bakke Håndlykken

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, om ytringsfrihetens rammer

12. oktober 2024

– Som redaktør opplever jeg daglig hvor viktig ytringsfriheten er, men frykter vi innskrenker allerede opparbeidede rammer med stadige små skritt. Et eksempel er retten til å demonstrere eller flagge for eksempel under Pride – sammen retten til å ikke delta i kollektive i ytringer. Det sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken.

Frie stemmer – 22. juli var det største angrepet på ytringsfrihet i Norge siden andre verdenskrig

6. oktober 2024

Generalsekretær i Norsk PEN og leder av Nobel-komitéen Jørgen Frydnes var daglig leder på Utøya i 12 år.
– Utøya ble gjenreist fordi vi klarte å snakke sammen. Gjennom smerte, sinne og fortvilelse og dialog, har vi skapt en historie om håp, ikke frykt.

«Skal hilse fra naturen» reiser natur-Norge rundt med debattmøter – Nye tildelinger september 2024

2. oktober 2024

Dokumentarfilmen «Skal hilse fra naturen» har premiere neste uke. Lanseringen av filmen, med debattmøter og spesialvisninger rundt om i landet, om blant annet taretråling på Runde og gruvedumping i Førdefjorden, har fått støtte av Fritt Ord. Det får også regissør Ragnhild Nøst Bergem, som nylig vant Gullruten for beste dokumentarfilm, til å utvikle sitt neste dokumentarprosjekt, «Hjerteslag». Kunstner Ayman Alazraq har fått støtte til prosjektet «Palestine-Norway Archive Collections». Tegneserieforfatteren Thor Isak Ringsbu skal skape et Oslo i år 2137, der KI styret landet som et diktatur.

Se alle nye tildelinger i september 2024 her.