Frie stemmer – For mange er det en lettelse at vi snakker åpent

21. august 2024

Renold T. Christopher ga nylig ut en podkastserie om å fortelle sin tamilske familie at han er homofil. Han fryktet tilbakemeldingene, men har blitt positivt overrasket.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg.

Som tamil fra Sri Lanka har jeg i mange år bevisst skjult min legning for mine aller nærmeste. Men i 2021 fikk jeg nok. Da hadde jeg levd et dobbeltliv i over ti år.

Det begynte med at jeg fortalte det til min søster, og til slutt fikk både mor og far vite det. Nylig ga jeg ut podkastserien “Hemmeligheten”, der jeg ærlig forteller om mine erfaringer gjennom prosessen.

Her snakker jeg fritt og åpent om den tamilske kulturen og mine opplevelser i det tamilske samfunnet. Jeg fikk en plattform og en stemme som jeg måtte bruke. Etter at jeg sto offentlig frem med podkasten, har jeg bare fått positive tilbakemeldinger, spesielt fra den yngre tamilske generasjonen. Mange sier de kjenner seg igjen de opplevelsene jeg sitter med.

For mange har det vært en lettelse at dette blir tatt opp og at vi åpent snakker om ulike temaer.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

I Norge er de aller fleste opplyst om det som foregår i samfunnet, og har alle muligheter til å ytre seg. Det finnes flere plattformer og kanaler for å uttrykke seg. Dette er ikke tilfelle i mange andre land.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Jeg synes ytringsfriheten møter mer motstand enn før, både i Norge og i andre land. Mange praktiserer selvsensur for å unngå å provosere, i frykt for voldelig respons.

Det er sosialt press fra alle kanter, og hatefulle ytringer kommer mer til syne når flere bruker sosiale medier til å ytre seg. Dette kan igjen gjøre at flere vegrer seg for å ytre.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Det er svært viktig at majoritetssamfunnet ikke tror at minoritetsstemmer er like.

Vi trenger også motstemmer innad i de ulike minoritetssamfunn. Jeg føler ofte at motstand innad i et lite eller lukket miljø kan være større, og konsekvensene kan være brutale.

Jeg mener det bør legges til rette for at også minoritetsstemmer kan få ytre seg i forskjellige former, ikke nødvendigvis bare gjennom de tradisjonelle kanalene. Det kan være kunst eller andre ting, men på deres egne premisser – at man kan uttrykke seg uten å føle at man blir begrenset av andre.

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.