Frie stemmer Latterliggjøringen av argumenter er et hinder for ytringsfrihet og for dialog

25. juli 2024

Chro Borhan, dialogekspert ved Nobels Fredssenter, mener latterliggjøring av synspunkter gjør at vi går glipp av løsninger på utfordringer vi står i.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Gjennom oppveksten var det viktig å kunne ytre meninger om når jeg opplevde urettferdighet knyttet til brudd på mine rettigheter og menneskerettigheter som jente. Det var situasjoner hvor dette kunne oppstå i hjemmet og på skolen, men også når jeg så hvordan det kunne være for andre piker i andre land. Som eldre har samme tema forfulgt meg, der jeg opplevde som gravid at jobbforhold kunne være i risikosonen.

Selv om man har mange lovfestete rettigheter som kvinne i Norge, er ytringsfriheten og muligheten for å si fra når noe er feil like viktig her som alle andre steder i verden.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

En av styrkene ved ytringsfriheten i Norge er at den er lovfestet. De som opplever å få sin frihet begrenset eller krenket, kan melde og klage til ulike instanser, også rettslig. En annen styrke er institusjoner som jobber for å forebygge og tilrettelegge et bredt ytringsrom, slik som Fritt Ord, Litteraturhuset, Nobels Fredssenter, Nansen Fredssenter, de ulike massemediene, TV-programmer, aviser med flere.
bq. Det gjør at ytringskultur står sterkt og ytringsfrihet kan praktiseres i ulike former.

Disse praksisarenaene vil fungere som inkluderende arenaer for de som vil delta i debatter og i ulike former for dialoger.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Det er store ytringsfrihetsproblemer i land som er mindre demokratiske enn Norge, der man kan bli drept for å være uenig med hovedopinionen, eller de satte sosiale normene i storsamfunnet. Det er alt fra blasfemiparagrafer som står sterkt noen steder i verden, til frihet og åpenhet omkring homofili og skeives rettigheter, til kvinners rolle i mer konservative samfunn. Andre steder er det nok å være for eller imot den sittende regjeringens krigsplaner. Men det er forskjellig fra land til land. Jeg kan ikke se at det er kun ett spesifikt tema som går igjen internasjonalt.

I Norge er muligens hovedproblemet avstanden mellom de som har to vidt ulike verdenssyn, verdensborgerne og de mer proteksjonistiske overfor lokale og nasjonale forhold.

I mine år som tilrettelegger for dialoger mellom personer med disse ulike verdenssynene, så opplever jeg at det ikke handler om hvor en er fra, landbakgrunn, landsby, by, hudfarge, kjønn, alder eller religion. Det kan være globalisten som kjemper for internasjonal solidaritet til hen som definerer norskhet utfra et mer nasjonalistisk grunnlag.

Min erfaring er at man kan være proteksjonistisk selv om man har vært en globetrotter, jobbet internasjonalt og har venner fra hele verden.

Et annet eksempel er en dypt religiøs person som er lite bereist, fra bygdestrøk i Norge, men som innehar et bredt verdensborgersyn. Jeg møter også andre religiøse som er mer proteksjonistiske og har liten grad av verdensborgerperspektiv med seg. Derfor handler ikke dette om de tradisjonelle definisjonene som «Islam-debatten», eller konservativ vs. liberal. Disse verdenssynene har skapt avstand der brobygging og forståelse for hverandres perspektiver er noe vanskelig å få til. Ikke umulig, men vanskelig. Og det handler ikke om å ha rett eller feil, det er bare ulike perspektiver på samfunnsutfordringer. Å kunne fremme uenighet er viktig, problemet oppstår når den ene parten er retorisk mer trent eller mer dominant i sin personlighet. Det gjør at de som prøver å delta i offentlige debatter eller mer private samtaler, kan oppleve å bli latterliggjort for sine synspunkter.

Latterliggjøringen av argumenter for det ene eller andre verdenssynet preger folk og gjør at de ikke engang gir ytringsfriheten og deltakelse i dialoger og debatter en reell sjanse. Det som bekymrer meg mest med slike situasjoner er at vi kan gå glipp av svært viktige løsningsforslag på utfordringer vi står overfor.

Jeg tror at bærekraftige løsninger er best gjennomtenkt om alle er inkludert i samfunnsdebatten. Her må vi bistå ved å skape trygge rom der ytringer kan komme til uttrykk og folk beveges.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Tilrettelegge enda flere fysiske møter. Det å møtes og snakke om uenigheter og likheter, er viktig for å skape et bredt ytringsrom der ytringsfriheten blir benyttet og mennesker blir møtt med likeverd og respekt for sine meninger.

Nyheter

Programleder Sigrid Sollund i radiointervju, 23. januar 2020.

100 år med radiostemmer i de tusen hjem

21. april 2025

Vi markerer at norsk radio har eksistert i 100 år og ser fremover. Bli med på seminar med kringkastingssjefen, radioveteraner og et knippe forskere, historikere og foredragsholdere som til sammen gir et utfyllende bilde av norsk radio 1925 – 2025.

Tid og sted:
29. april 2025 kl. 1300-1700
Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo.

Utlysning: Tilskudd til litteraturformidling i bibliotekene, 2025–26 

LITTERÆR BEREDSKAP



13. april 2025

Den rivende utviklingen av ny teknologi og sosiale medier har de senere år redusert vår evne til konsentrasjon og fordypende lesning. Samtidig står demokratiet, ytringsfriheten og den kritiske tenkningen under press fra autoritære strømninger. Bibliotekene spiller i en slik situasjon en vesentlig rolle for å opprettholde lesekompetanse, kunnskap og demokratisk dannelse.

Utlysning: Fritt Ords kritikerstipend 2025-2026

9. april 2025

Stiftelsen Fritt Ord utlyser 12 stipender à 250 000 kroner til kritikere som tar for seg kunst og kultur for norske aviser, TV og radio. To av stipendene er øremerket kritikk av dataspill. Fristen er 5. mai kl 15.

Løvene ved elven Tigris - norgespremiere under Arabiske Filmdager

24. mars 2025

Fritt Ord, Arabiske Filmdager og Indie Film Bergen inviterer til norgespremiere og visninger av «Løvene ved elven Tigris» av regissør Zaradasht Ahmed på Vika kino i Oslo under Arabiske Filmdager. Det er tre visninger med regissørsamtaler og samtaler om kulturarv i krig.

Fredag 4. april 2025 kl. 18.15 på Vika 1 (billetter), lørdag 5. april kl. 16.15 på Vika 4 (billetter) og søndag 6. april kl. 13.15 på Vika 3 (billetter). Billetter her.