Frie stemmer – 22. juli var det største angrepet på ytringsfrihet i Norge siden andre verdenskrig

6. oktober 2024

Generalsekretær i Norsk PEN og leder av Nobel-komitéen Jørgen Frydnes var daglig leder på Utøya i 12 år.
– Utøya ble gjenreist fordi vi klarte å snakke sammen. Gjennom smerte, sinne og fortvilelse og dialog, har vi skapt en historie om håp, ikke frykt.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv der ytringsfriheten ble viktig for deg (og du fikk brukt den).
I 12 år var jeg daglig leder på Utøya, ansvarlig for å gjenreise stedet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Dette var det største angrepet på ytringsfrihet i Norge siden andre verdenskrig. Unge mennesker ble angrepet og drept grunnet deres politiske meninger. De neste årene reiste jeg landet rundt og møtte flere titalls mennesker i dyp sorg og fortvilelse. Gjennom smerte, sinne og fortvilelse, men også troen på dialog, har vi sammen klart å skape en historie om håp, ikke om frykt.

Utøya ble gjenreist fordi vi klarte å snakke sammen, også om de vanskeligste temaene fylt av følelser og dilemmaer. Den kanskje største lærdommen jeg tar med fra dette arbeidet, er at frihet koster – og at frihet må forsvares. Og at det beste forsvaret vi har er å snakke sammen.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
I Norge står ytringsfriheten sterkt, og i internasjonale sammenligninger kommer vi ut på topp. Vi har relativt mange arenaer å ytre oss på, god tilgang på informasjon og en uavhengig presse. Det er stor oppslutning om ytringsfriheten som prinsipp, og det er bra. Vi er også i ferd med å våkne fra en tro på at alt bare blir bedre av seg selv. Når vi vet hva som står på spill, ved å se og føle på de internasjonale tendensene, er vi bedre rustet til å ta vare på det gode vi har.

Samtidig tror jeg vi skal være årvåkne. Vi er prisgitt høy tillit her i landet, og dersom tilliten til institusjoner og mellom folk ryker, vil det også ramme en samfunnsverdi som ytringsfriheten hardt.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?
Først er det viktig å si at situasjonen for ytringsfrihet i Norge er god, i toppen av alle land i verden. Vi er privilegerte. Selv om oppslutningen om ytringsfrihet er høy, viser imidlertid ytringsklimaet i offentlig debatt svakhetstegn.

Enkeltpersoner og grupper trekker seg tilbake fra offentligheten på grunn av netthets, rasisme og trakassering, mens andre klager på at takhøyden for utfordrende synspunkter har blitt for lav. Fungerer ikke den offentlige samtalen, kommer ofte kravene om tilstramming av ytringsfriheten. Det er en farlig utvikling.

Jeg frykter at resultatet blir mindre kunnskap og forståelse for hverandre, mindre fellesskap.

Den enkeltfaktoren som ville løftet kvaliteten på det offentlige ordskiftet i Norge mest, er bedre ytringskultur i arbeidslivet. Hvis ikke de som er tettest på sakskomplekser orker å uttale seg og ledere viker unna kritikk, mangler vi sentral informasjon som trengs for å ta gode beslutninger for fellesskapet. Samtidig mister vi avgjørende drivere for innovasjon og utvikling. Tilliten har vært en bærebjelke i norsk arbeids- og næringsliv, kjennetegnet av samarbeid og relativt få arbeidskonflikter. Imidlertid har vi i de senere årene sett et økende konfliktnivå, med stadig flere varslingssaker og eksterne granskninger. I grensesnittet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt finnes det ikke bare enkle svar, men jeg tror det er avgjørende å styrke lederes evne til å stå i friksjon, gjennom dilemmatrening og kursing. Slik vil arbeids- og næringslivet bli bedre rustet i møte med stadig mer kompliserte ytringsfrihetsspørsmål.

I verden ellers står ytringsfriheten overfor en rekke trusler. Sensur, sanksjoner og frihetsberøvelse har alltid vært virkeligheten for dem som utfordrer autoritære regimer, men også i vestlige demokratier er ytringsfriheten under press. Krig, terror og den galopperende digitale utviklingen er noe av bakteppet. Ytringsfriheten på digitale flater både her hjemme og internasjonalt utfordres blant annet av desinformasjon, propaganda, algoritmer og KI som påvirker informasjonstilgang, skaper ulike virkelighetsforståelser og svekker nettopp tilliten i samfunnet. I de turbulente tidene vi lever i, går modige forfattere, journalister og kunstnere foran for å forsvare våre demokratiske verdier. De velger å gjøre en forskjell. De velger å stå opp for det de tror på. De velger å brette opp ermene for å fremme og beskytte ytringsfrihet og demokrati. I det valget må de slippe å stå alene.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
Hvis vi snakker om enkeltsaker, land eller folk som ikke får brukt sin stemme, er det mange vi hører alt for lite om – både i Norge og internasjonalt. Gjennom Norsk PENs arbeid med forfulgte ytrere fra for eksempel Belarus, Iran, Eritrea eller Balutsjistan minnes jeg stadig på slike glemte kamper.

Men jeg vil trekke frem en mer overordnet påminnelse som jeg mener er sentral for å oppnå ytringsfrihet for alle – og det er verdien av god ytringskultur.

Retten til å ytre seg er fundamental, men hvordan man ytrer seg og evnen til å lytte er også svært viktig. Jeg tror vi vokser som samfunn og som enkeltmennesker om vi kan utveksle ideer og meninger på en sunn måte uten at vi trenger å være enige.

Det er en treningssak, og vi må slå et slag for dialog, toleranse og dilemmatrening. Vi må også huske at all polarisering ikke er et onde, at ikke alle skarpe fronter og steile debatter er ødeleggende, men tvert om et bevis på hvor unike mennesker er og at vi alle bidrar til å opplyse og holde i hevd demokratiet vårt. Det skal være slitsomt å være tolerant, men demokratiet vårt avhenger av det.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort/rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?
Utviklingen skjer utrolig fort på mange samfunnsområder, noe som også påvirker ytringsfriheten i Norge og internasjonalt. Det kommer til å bli helt sentralt å ha gode nok mekanismer for å følge med på hvordan teknologien påvirker oss. Fritt Ord må altså fortsette å ta pulsen på ytringsfrihetens kår i Norge, og bidra med kunnskap og bevissthet så vi klarer å koble oss på verden. Samtidig bør stiftelsen bidra til å skape arenaer for stemmer og grupper som ellers ikke kommer til orde. Selv om de norske utfordringene er små, må vi altså sørge for å se dem i sammenheng med utviklingen internasjonalt.

Serien Frie stemmer

Les mer om «Frie stemmer» her og se alle bidragsytere. Vi vil publisere nye intervjuer jevnlig gjennom sommeren og høsten.

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.