Frie stemmer – Vi fikk munnkurv om Palestina-saken i Nürnberg

15. september 2024

Hege Vadstein og Paul Brady driver det uavhengige bladet og nettmagasinet Torggata Blad. De står midt oppi et kunstnerisk ytringsfrihetsdilemma i Nürnberg.

Fortell om et konkret eksempel eller en situasjon fra livene deres, der dere brukte ytringsfrihet eller ytringsfriheten ble viktig for dere.

Ytringsfriheten har vært viktig for oss med tanke på blant annet miljøvern, kampen for dyrs rettigheter, støtte til Palestina og kamp mot økt vekst og kommersialisering av ytringsrommene. Tidvis har vi tatt denne ytringsfriheten for gitt, men fengsling av dyrerettsforkjempere i Storbritannia ved bruk av terrorlovgivning har vært en påminnelse om at ytringsfriheten alltid er under press. Det samme ser man med propalestinsk virksomhet i Vesten både i dag og tidligere, samt med Assange-saken. Hva som skjer i etterspillet av avtalen Assange har blitt tvunget til å signere for å slippe fri, kan bli avgjørende for ytrings- og pressefriheten i framtiden.

I disse dager er vi svært opptatt av forskjellen mellom Norge og andre europeiske land når det gjelder takhøyden for propalestinske ytringer. Sammen med andre nordiske kunstnere og aktivister er Torggata Blad invitert til å stille ut i Nürnberg høsten 2024. Det kunstnerdrevne galleriet har gitt oss et absolutt forbud mot uttrykk og ytringer som angår Palestina.

Til tross for at forbudet ble vennlig og pedagogisk formidlet til oss under et videomøte om praktiske detaljer, oppleves det uvant, skremmende og tankevekkende å få sin ytringsfrihet begrenset på denne måten. Vi har vurdert å trekke oss fra utstillingen, men har kommet fram til at det uansett er viktigere å insistere på vår frihet til å ytre oss og på å utøve solidaritet med mennesker som lider i kriger der blant annet norskproduserte våpen blir brukt.

Vi er nå i prosess med å finne en formidlingsform som lar oss nå fram med vårt budskap uten at galleriet blir rammet av eventuelle angrep eller sanksjoner. Dersom våre bidrag til utstillingen blir ødelagt eller fjernet, vil dette bli en del av verket – som uansett vil være relasjonelt i sin karakter.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Den har hittil vært nokså god, men norske politikeres håndtering av Assange-saken har vært skremmende ryggradsløs.

Det samme gjelder håndteringen av ulike klima- og miljøvernaksjoner, som Fosen-saken og Repparfjord-saken. Det å idømme miljøvernere som kjemper for kommende generasjoner strenge straffer, samt å ikke etterkomme krav fra domstolene i saker Staten selv taper, mener jeg truer ytringsfriheten – både nå og for framtiden.

Hege Vadstein og Paul Brady
Hege Vadstein og Paul Brady

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og hva er de største problemene internasjonalt?

Det at mange offentlige flater har blitt overtatt til bruk av kommersiell propaganda – f.eks. gjennom plakatforbudet i Oslo kommune og all plass som er avsatt til stadig flere reklamemontere, mener vi begrenser ytringsfriheten. Det samme gjelder sensuren som SoMe-aktører (Meta, FB og Instagram, X m.fl.) bedriver ved å fjerne kontoer og innhold de ikke liker eller er politisk uenig i.
bq. Vi kjenner til flere politisk aktive og viktige stemmer (bl.a. propalestinske) som har fått stengt sine kontoer, og dermed fått ødelagt ytringsplattformene sine. De mister brått både kontakten med en følgerskare og et arkiv de har bygd opp gjennom flere år.

Et annet viktig følgeproblem ved SoMe er kanselleringskulturen. På grunn av de polariserende effektene ved hvordan algoritmene til SoMe-plattformene fungerer, oppstår det distraherende konflikter mellom grupper og individer som i bunn og grunn heller burde samarbeide med hverandre. Denne situasjonen hindrer arbeidet for rettferdighet og solidaritet – globalt og lokalt.

Torggata Blad har tidvis støtt på disse SoMe-problemene. Vi forsøker å holde en så stor bredde i meningsytringer og oppfatninger som mulig, men på grunn av kanselleringseffekten har denne bredden krympet.
Som en knøttliten og delvis dugnadsbasert aktør har vi ikke ressurser til å ta de lange og utmattende debattene mot påvirkere som hamrer løs med overflatisk kritikk, framklappet av sine nikkedukkehoff.

På et tidspunkt mistet vi omtrent halvparten av våre nettsidelesere som følge av kritikk mot at vi slapp til en skribent som ikke var helt medhårs når det gjaldt utsagn om årsaken til Russland–Ukraina-krigen.

Internasjonale frihandelsavtaler mener vi også kan anses som en trussel mot ytringsfriheten idet de hindrer folkevalgte i mange land i å utøve politikken de har blitt demokratisk valgt til å gjennomføre.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener dere er blitt glemt?

Kampen for dyrs rettigheter blir alltid tyngre å kjempe når krig og kamp om ressursene herjer – noe det nok bare vil bli stadig mer av med klimakrisen og det hurtig voksende antallet av mennesker.
bq. Både dyrs stemmer og stemmene til framtidige generasjoner er altfor lite framhevet i samtalen om ytringsfrihet.

Hvis dere var Fritt Ord, hva ville dere gjort mer av i fremtiden?

Fritt Ord bør fortsette sitt gode arbeid med å støtte tidsskriftene og disses viktige rolle når det gjelder å tilby rom for debatt og refleksjon.

Fritt Ord bør i større grad stimulere til gjennomføring av prosjekter der aktivister og kunstnere samarbeider, samt aktivistisk kunst, f.eks. gjennom øremerkede midler.

Nyheter

Fake og fakta og alt imellom: Seminar for lærere i videregående skole

13. oktober 2024

Fredag 1. november kl 9-15.
Sted: Fritt Ords lokaler i Oslo
For lærere over hele landet – Fritt Ord tilbyr seg å dekke reiseutgifter.

Tora Bakke Håndlykken

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, om ytringsfrihetens rammer

12. oktober 2024

– Som redaktør opplever jeg daglig hvor viktig ytringsfriheten er, men frykter vi innskrenker allerede opparbeidede rammer med stadige små skritt. Et eksempel er retten til å demonstrere eller flagge for eksempel under Pride – sammen retten til å ikke delta i kollektive i ytringer. Det sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken.

Frie stemmer – 22. juli var det største angrepet på ytringsfrihet i Norge siden andre verdenskrig

6. oktober 2024

Generalsekretær i Norsk PEN og leder av Nobel-komitéen Jørgen Frydnes var daglig leder på Utøya i 12 år.
– Utøya ble gjenreist fordi vi klarte å snakke sammen. Gjennom smerte, sinne og fortvilelse og dialog, har vi skapt en historie om håp, ikke frykt.

«Skal hilse fra naturen» reiser natur-Norge rundt med debattmøter – Nye tildelinger september 2024

2. oktober 2024

Dokumentarfilmen «Skal hilse fra naturen» har premiere neste uke. Lanseringen av filmen, med debattmøter og spesialvisninger rundt om i landet, om blant annet taretråling på Runde og gruvedumping i Førdefjorden, har fått støtte av Fritt Ord. Det får også regissør Ragnhild Nøst Bergem, som nylig vant Gullruten for beste dokumentarfilm, til å utvikle sitt neste dokumentarprosjekt, «Hjerteslag». Kunstner Ayman Alazraq har fått støtte til prosjektet «Palestine-Norway Archive Collections». Tegneserieforfatteren Thor Isak Ringsbu skal skape et Oslo i år 2137, der KI styret landet som et diktatur.

Se alle nye tildelinger i september 2024 her.